Jeg er (dessverre) vokst opp i en by, og begynte derfor ikke med jevn og trutt skikjøring før jeg kom litt opp i åra (15). Da begynte jeg på skigymnaset i Oppdal, og jeg har aldri vurdert å bo noe annet sted siden den gang.
Gjennom jula skriver flere av Fri Fly-redaksjonens medlemmer om det anlegget de vokste opp, eller har størst forhold til. Les alle her.
Oppdal skisenter har vært landets største skisenter i areal siden midt på 90-tallet, og helt fram til 2011 var skisenteret blant de seks-sju største målt i omsetning stort sett hvert år. Ambisjonene var store.
I dag er eierskapet litt annerledes, og ambisjonene er justert. Nå er Oppdal skisenters uttalte mål å være best i Midt-Norge, som i praksis betyr bedre enn Vassfjellet (som har samme eier). Dermed har omsetninga stupt, men heldigvis uten at inntjeninga har gått ned. Det kalles effektivisering, men har nok også sammenheng med at skianlegget som skal være best i Midt-Norge har Norges fjerde dyreste sesongkort (!). Ikke har det vært skikkelig vinter på fire år heller.
Likevel er Oppdal skisenter Norges soleklart beste, og etter mitt syn i særklasse suverent i landet vårt. Hvorfor? Jo, for her har du fire fjell –som alle ville vært et godkjent skianlegg alene- med effektive heiser, alle har offpistmuligheter, alle får sol om vinteren, tre av fire har gønnerun i norsk toppklasse, og to av dem har noen av Norges beste og lengste offpisteturer hvis man aksepterer 15-20 minutters staking først, og i Vangslia fins en mer enn godkjent terrengpark med strålende kunstsnødekning. I tillegg er høydeforskjellen blant de største i landet, og som en bonus er det en time å kjøre fra Oppdal til toppturområder i verdensklasse. Da kan man faktisk ikke be om mer.
Seks kjappe om "Mitt anlegg":
BESTE STED Å BYGGE HOPP: Overalt. Men i Skarbekkdalen og området nedenfor transportløypa mellom Vangslia og Ådalen er det fint. Like ved infoskiltet der denne løypa krysser Skarbekkdalen er det ofte en superbred vindleppe, som gir et perfekt hopp uten at du trenger å ta ett eneste spadetak.
VERSTE MINNE: Jeg har blitt tatt i skred noen ganger, og sett kamerater bli det, men det verste var kanskje en gang jeg kræsja med et tre og slo låret mitt. Var også til stede da en kamerat slo hofta ut av ledd i den nokså kjente Pessrenna i Ådalen. Det var spennende.
KJEDELIGSTE HEIS: Toppheisen i Stølen er litt lang, men jeg tar stort sett bare den når jeg skal kjøre Kinnpiken, som er 800 høydemeter med nydelig frikjøring. Da er det greit at heisen er litt lang og flat. Mange mener Håkerekspressen er kjedelig, men den gjør at man kan kjøre Skarsemsbekkdalen uten bilskyss tilbake, så da spiller det liten rolle at heisen er litt snålt plassert.
BESTE Å KJØPE I VARMESTUA: Ingenting. Ta med egen kopp, så slipper du å betale tre kroner for vann. Kaffetermos i sekken er en selvfølge.
HVOR KJØRER MAN FØRSTE TUR: Skogen i Hovden.
HVOR STOPPER MAN I LØYPA FOR Å SE ETTER KJENTFOLK?: Man stopper ikke i løypa for å drive med det. Vitsen med å se etter kjentfolk må være for å få noen å prate med, og prating gjør man på heisen.
Tore har vært mye i Oppdal skisenter med kamera –både sitt eget og foran noen andres. Se noen av øyeblikkene i galleriet under.
