Like før helgen fik vi inn denne raporten fra Midt-Norges kanskje ivrigste snøjeger (PS! Uværet Ole bidro til det største skredet i Skarbekkdalen i Oppdal i manns minne), som ikke forvekslet Ole med Ola:
Ole har meldt sin ankomst til helga. Og ham er jeg ikke særlig interessert i å gå på tur med. Humøret hans er rett og slett for krevende Da er det triveligere å mimre litt om turen fra forrige helg. Da med 2xOla.
Få er vel så kjent i fjellene i Romsdal som Ola Hovdenak. Så når han inviterer på tur så får vi helt klart forventninger. Men det er heller ikke alltid vi er 100% fornøyde. Vi har opplevd å gå i skygge en hel dag samtidig som sola skinner fra skyfri himmel. Ola har fokus på god og trygg snø og at det er litt lengde på turen. Vi ønsket å oppleve sola denne helga. Og gjerne noe litt spektakulært og bratt. Lang tur var også helt greit, selvsagt.
Skorgedalen er velkjent blant de fleste som oppsøker Romsdalen. Turen til Skarven kan være Romsdals korteste topptur. Og Smørbottstind er regnet som et fin start om man er fersk på alpine ski.
Nå var planen Skarven, Smørbottstind og Såta på én tur. Vi skulle gå de vanlige rutene opp. Men nedkjøringene skulle bli noe utenom det vanlige.
Ved å gå litt videre, se seg litt ekstra om på vei opp på en vanlig tur eller i kjente omgivelser så kan man finne det lille ekstra eller det helt fantastiske. Normalrutene ned fra de to toppene er ganske trygge. Det går greit å finne ruter ned som ikke overstiger 30 grader f.eks. Alternativene vi fant var mye brattere. Og da stiller man helt andre krav til snøforholdene. De må være stabile.
På vei opp og ned renna på Såta innerst i Skorgedalen fikk vi også med oss de absolutt siste solstrålene. Da var dagen fullkommen. Takk skal du ha Ola!
