Slik formulerer jentene siste del av konklusjonen i oppgaven:
«Våre funn viser at flertallet av de norske frikjørerne har gode holdninger til ferdsel i skredutsatt terreng og en fornuftig risikoaksept. Til tross for dette, viser det seg at en betydelig andel har erfaringer med alvorlige skredhendelser. Våre funn viser at det ikke bare er holdninger og risikoaksept som er problemet, men at andre variabler også styrer frikjørernes atferd.»
– Hva mener dere med gode holdninger? Hva er den praktiske versjonen av en frikjørers gode holdning til skred?
– Skredforskere er enige i at de fleste ulykkene skjer på grunn av undervurdering av risiko, eller overvurdering av egne evner til å takle risikoen. Gode holdninger til snøskred vil derfor være å ha ydmykhet for naturen. Gjennom undersøkelsen kan vi se at frikjørernes ønskede atferd – altså holdninger- ikke alltid kommer frem i praksis, siden det likevel skjer snøskredulykker. De gode holdningene er i praksis å gjøre et godt forarbeid, sørge for å ha god kommunikasjon til fjella, kommunikasjon som da leder til at en tar riktige avgjørelser og unngår livstruende situasjoner, sier Victoria Rönnbäck.
I SKREDTERRENG: Victoria Rönnbäck er selv en erfaren frikjører, som stadig vekk har oppsøkt potensielt skredfarlig terreng. Foto: Caroline Skaar Strand
37% med overdreven selvtillit
Resultatene er basert på en spørreundersøkelse som blant annet ble publisert på friflyt.no. 1356 svar kom inn, noe som ga jentene godt grunnlag for oppgaven. Ragni legger til at ifølge undersøkelsen har 36 prosent av norske frikjørere det de kaller «overdreven selvtillit».
– Det er her ydmykheten kommer inn, her må en for eksempel klare å innrømme at kanskje man ikke har nok kunnskap til å kunne si om dette er farlig eller trygt. Hvis man ikke kan det bør man holde seg en plass man med sikkerhet kan si at det er trygt. For eksempel under 30 grader. En eventuell forklaring på at skredulykker skjer kan ligge i selvinnsikten. Resultatet indikerer at, ikke flertallet, men fremdeles en betydelig andel av de norske frikjørerne -37 %- kan ha overdreven selvtillit, altså en overvurdering av egen evne. Samtidig ser vi at de norske frikjørere flinke til å snakke om situasjoner som kunne ført til en uønsket hendelse, etter en dag i fjellet. Det ser derfor ut som at de norske frikjørerne ikke i like stor grad går i denne «selvtillitsfella», sier Odeen.
Forskjell på nordmenn og svensker
Undersøkelsen viser nemlig at det er forskjell på norske og svenske frikjørere. Dette kom overraskende på jentene.
– På noen av spørsmålene var jeg litt overrasket over at det var så stor forskjell mellom nordmenn og svensker. Blant norske frikjørere var det blant annet mer ydmykhet i forhold til egen kompetanse til å ferdes trygt i skredutsatt terreng, samt at norske frikjørere i mindre grad mener at man må utsette seg for risiko for å få god skikjøring.
– Er dere overrasket over konklusjonene?
Victoria: Kan vel ikke si at jeg er overrasket over at de fleste ikke ønsker å ofre livet for god frikjøring, men at man heller ønsker å kjøre med en kalkulert risiko. Men at holdningene ikke ser ut til å samstemme med hva som faktisk skjer ute i felt, var noe overraskende. Vi har på en måte fastslått at grunnen til snøskred, blant norske frikjørere, ikke ligger i holdninger, men i andre faktorer, sier Victoria Rönnbäck.
– Risikoaksept øker med selvtillit
– At frikjørere har gode holdninger, men stadig vekk blir tatt i skred likevel, hvorfor tror dere det er sånn?
– Dette er et spørsmål vi selv stilte oss etter en analyse av resultatet. Vi har konkludert at norske frikjørere til tross for gode holdninger, gjør dårlige valg. Så det må dermed være andre faktorer som gjør at de norske frikjørerne havner i uønskede skredsituasjoner. Ettersom den menneskelige faktoren har vist seg å være den største årsaken til at vi mennesker tar feil valg, diskuterer vi i oppgaven noen andre menneskelige faktorer, som i stedet for holdning kan være årsak til fenomenet. Selvtillit for viderekomne frikjørere sies skal øke med økt erfaring. Bruce Tremper skriver i boken Stayin alive in avalanche terrain at det finnes en forbindelse mellom selvtillit og risikoaksept, der økt selvtillit gir økt risikoaksept. En følge av dette er at man føler større grad av kontroll og risikoaksepten øker.
FRIKJØRINGSFORSKER: Også Ragni Odeen er vant til å ferdes i bratt terreng med ski på beina. Foto: Privat
– Toppturfolk mest kunnskapstørste
– Hvordan var konklusjonen i forhold til deres egne erfaringer med det norske frikjøringsmiljøet?
– Selv opplever jeg at holdningene og risikoaksepten avhenger av hvor god man er på ski og hvor mye erfaring man har med å ferdes i fjellet. Dette kan også vises i resultatet vårt, der vi ser at de med skredkurs oftere havner i situasjoner med skred, enn de med mindre kunnskaper innenfor området. Jeg opplever selv at de med mindre kunnskaper om skred og mindre ferdigheter på ski, oftere velger mer konservative turer og terreng å ferdes, enn de som har mer erfaring med skikjøring og/ eller skredfarevurderinger. Jeg opplever også at de som går mye på turer kanskje er mer ivrige til å lære seg å ta egne vurderinger, enn de som bare kjører heisbasert. At resultatet viser gode holdninger tror jeg kanskje kan ha en sammenheng med at mange norske frikjørere går mye på tur, og dermed tilegner seg mer kunnskap om snødekket og terrenget, i tillegg til at det fins mange nye og ydmyke utøvere som har tilkommet miljøet de siste fem årene, sier Ragni Odeen.
Erfarne folk mest utsatt
Medstudent Rönnbäck er enig, men minner om at det vanligste er at de som blir tatt i skred er de som burde vite bedre.
– Jeg kan også tenke meg at holdningskampanjene fra 70-80- tallet, med fjellvettregler og andre faktorer som for eksempel varsom.no og magasiner som Fri Flyt har gjort frikjøringsmiljøet oppmerksom på at en skal vise respekt for naturen. Jeg tror derfor at de gode holdningene kan være en norm innenfor frikjøringsmiljøet. Men det er interessant at det faktisk er de som burde vite bedre som blir tatt i skred. Det innebærer at veldig mange av oss, inkludert Ragni og meg, også løper risiko til å ta feil avgjørelser, som kan ende opp i en snøskredsituasjon. Jo mer jeg lærer om de menneskelige faktorene jo mer oppmerksom har jeg blitt på det innenfor frikjøringsmiljøet, sier Rönnbäck.
