– Paradoksalt nok kan fokus på risikotiltak og reduksjon av potensielle farer gjøre at skimiljøet i Norge beveger seg mot et mindre inkluderende miljø enn tidligere. Hva skjer dersom ferske skikjørere uten mye erfaring alltid må «klare seg selv» fordi de ikke blir invitert med på tur av mer erfarne skikjørere fordi disse ønsker å redusere risiko på tur? Hvilke implikasjoner vil dette i så fall kunne ha?
LES OGSÅ: Vil ha dine skredobservasjoner
Ekskluderende miljø
Dette er noen av hennes mest oppsiktsvekkende funn, og var utgangspunkt for Maria Bårdsen Hesjedal –som er masterstudent i sosialantropologi- sitt foredrag på Skredkonferansen fredag.
– Økt fokus på den menneskelige faktoren har gjort at flere skikjørere er blitt mer bevisste på hvordan de oppfører seg i skredfarlig terreng: De går i mindre grupper, kjenner alle som er med i gruppa, bruker skred- og sikkerhetsutstyr, og de ønsker ikke å kjøre ned sammen med tilfeldige skikjørere de møter på fjellet. Dette er konkrete tiltak vi vet at minsker faren for å bli tatt i skred –men samtidig sier flere at de opplever skimiljøet og skikulturen som lite inkluderende, sier hun.
– Risiko en viktig del av aktiviteten
– Topptur og bratt skikjøring er sammenfiltret med risikoproblematikk uansett hvordan man ser det. I dette ligger et annet paradoks: Samtidig som alle ønsker å få ned antall skredtatte, er mye av statusen risikoelementet i toppturen gir, knyttet nettopp til risiko. Risikoelementet i bratt skikjøring er for svært mange en identitetsmarkør, og som kombinert med andre faktorer som kontroll, utstyr, kunnskap og erfaring gir status i og utenfor miljøet. Hva betyr dette for sikkerheten til utøverne og tiltakene for å redusere ulykkene, sier Bårdsen Hesjedal, som er blant de første sosialantropologene som studerer frikjørere og toppturfolk som gruppe.
Må delta for å forstå
Hun mener deltagelse er en forutsetning for å forstå hvorfor folk driver med dette –og dermed oppsøker skredfarlig terreng.
– I sosialantropologi gjør vi deltagende observasjon, vi er med på tur. Jeg har snakka med folk før, under og etter turen, og følger med på alt som skjer. Da skjønner du jo plutselig hvorfor folk gjør dette her. Det er lett å sitte i sofaen og kritisere, men skal du forstå dette må du være med på turen. Folk sier ikke alltid det samme når de selv skal forklare hvorfor de gjør dette her, sier hun.
– Hva slags gjeng er egentlig vi som driver med dette her?
– Det er veldig lett å si toppturmiljø eller skikultur som om det var ei gruppe, men det er ikke det. Det er så mange forskjellige folk, og vanskelig å generalisere. Motivasjonen er forskjellig og mange individuelle faktorer spiller inn.
