– Vi burde har snudd. Det var ei feilvurdering å velge å kjøre den dagen, men fristelsen var rett og slett for stor, selv om vi fant ut at de øverste 15 centimetrene var ustabile, forteller en selvkritisk Simensen til Fri Flyt.
Stort skred
Tre telemarksvinger nede i hovedrenna på Gaustatoppen løsnet snøen like ovenfor Simensen, og han ble tatt i et kjempeskred som ikke stoppet før 450 høydemeter lenger ned. Da var han begravd opp til lårene, og han ble heldigvis aldri fanget under snøen.
– Jeg tenkte «faen, nå har jeg virkelig havna i det». Jeg har aldri opplevd noe sånt før, og det er nok grunnen til at jeg har hatt vanskelig for å snu, og alltid likt å pushe grenser, sier Ole Simensen.
Aldri redd
– Hva tenkte du da du ble feid nedover av snøen?
– Jeg var veldig konsentrert, og ikke redd. Jeg tenkte hele tida på å holde hodet og overkroppen over snømassene. Mot slutten av ferden ble jeg litt bekymra for å havne inne blant trærne og i nærheten av et stup mot slutten, men heldigvis stoppa skredet før jeg kom så langt.
Da snømassene stoppet 800 meter, 450 høydemeter og 57 sekunder senere satt lårene bom fast i snøen, og Simensen måtte bruke spaden for å grave seg selv fram.
– Jeg satt veldig godt fast, og hadde ikke trodd snøen skulle være så kompakt.
Tilbake like etter
– Hva har du lært av denne hendelsen?
– At jeg må ha mer respekt for snøen, og at selv en tynt, ustabilt lag kan gi dramatiske konsekvenser.
Få dager etterpå var han tilbake, men valgte da å snu. I går fikk han kjørt renna på nytt, denne gangen med strålende forhold og ingen uhell.
Se den dramatiske filmen hvor Ole Simensen fanges i skredet:
Her er en lengre film fra samme tur:
