Galdhøpiggrennet åpner for brettkjørere

– I år blir brettkjørerne et nytt tilskudd i dette tradisjonsrike rennet. Nå føler vi endelig at hele skifamilien er samlet.

Det sier rennleder Per Olav Tangen til Fri Flyt. Galdhøpiggrennet er Norges største telemarkrenn, og årets renn blir den 29.utgaven av løypa som ble kjørt første gang i 1934.

• SE OGSÅ: Video fra Galhøpiggrennet 2014

• LES OGSÅ:Freeridecupen dropper telemark

Det var interessen fra snowboardere selv som fikk rennleder Tangen på tanken om å åpne opp for fler.

– Vi har i flere år hatt spørsmål fra snøbrettkjørere om å få starte i Galdhøpiggrennet, så vi velger nå å ta oppfordringer og ønsker også brettkjørerne velkommen til startstreken. Galdhøpiggrennet skal jo være for alle, ikke bare dem som kjører med løs hæl.

Selv om Galdhøpiggrennet er et tradisjonsrikt telemarkrenn - står også alpinister og randoneekjørere på startstreken 2. april. Dette er en utvikling som har skjedd de siste årene da arrangørene ønsker at flest mulig skal ha anledning til å delta.

GODT DRIV: Denne telemarksgjengen er på vei opp til Svellnosi.

«UppÅne» og Norgescup

Uppåne er et tilskudd til rennet, og ble arrangert første gang i 2009. Navnet på konkurransen taler godt for seg selv; deltakerne i denne klassen starter i bånn ved Spiterstulen og går opp til Svellnosi og kjører ned. I motsetning til det tradisjonelle Galdhøpiggrennet konkurrer man her også på vei opp.

– I denne klassen stiller de som virkelig vil slite seg ut, sier rennleder Tangen.

• LES OGSÅ: Slår du Lars Bergers rekord?

• LES OGSÅ: – Det er vel på tide

I tillegg blir også Norgescup i fjelltelemark og randonee arrangert under rennet. Løypa til randoneefolket vil bli en krevende løype som skiller seg klart fra «Uppåne» - med lenger løype og flere stigninger. 

– Her vil man gå flere ganger opp og ned - og på ulike topper. Norgescupløypa til randonee er ikke satt helt enda. I fjor hadde vi et ønske om at løypa skulle gå helt opp til toppen av Galdhøpiggen, men det gikk rett og slett ikke på grunn av for mye vind.

200 påmeldte

Deltakerne ved det tradisjonelle Galdhøpiggrennet konkurrerer ikke på veien opp. Her kan man velge tempo etter dagsform og ambisjoner, forteller Tangen.

– Folk bruker gjerne tre timer opp og alt fra tre minutter til en time ned igjen, alt ettersom ambisjoner og ferdigheter.

LES OGSÅ: Piggen UppÅné

STORSLÅTT: Galhøpiggrennet blir arrangert 2. april i vakre omgivelser. Foto: Galdhøpiggrennet

Hittil har rundt 200 meldt seg på rennet, men håpet er at det skal stå enda fler skal stå på startstreken.

– Det pleier minst å dukke opp rundt 50 til 100 hundre som melder seg på i siste liten. Du vet, det er «YR-generasjonen» som må sjekke ut været først, ler Rennleder Per Tangen.

– Hvordan ser løypeforholdene ut nå?

– Det er ikke mye snø, men et bra dekke, så dette blir ikke noe problem!

Tradisjonsrikt

Løypa til rennet ble satt allerede i 1934 og har vært brukt siden. Tilbake før krigen var Galhøpiggrennet et utforrenn med høy presisje - også utover Norges grenser, forteller Rennleder Tangen.

– På 30 til 50-tallet var dette et av de største utforrennene i Europa. Alle OL-vinnere fra 36 har for ekempel vært her. Det var deltakere fra syv ulike land - og etter rennet var det middag på slottet på vei hjem!

Etter at rennet hadde ligget dødt en stund etter krigen, ble det vekket til liv igjen av Per-Einar Roth i 1988. Sammen med ildsjeler fra Ullensaker Skiklubb og Ullensaker Vannskiklubb startet han igjen Galdhøpiggrennet, da til det som skulle bli Norges mest tradisjonsrike telemarkrenn.

LØYPEKART: Her ser du den tradisjonsrike løypa til Galdhøpiggenrennet. Foto: Rune Korsvoll.