– Jeg fikk ikke med meg at vi måtte ha klatresele i konkurransen, så da jeg kom opp og fikk beskjed at dette skar seg ble jeg ganske skuffa, for å si det sånn. Men heldigvis var arrangøren fleksibel, og bestemte at his jeg starta sist kunne jeg låne selen til starteren. Du kan trygt si at det redda turen for meg, sier Stinius til Fri Flyt.
Vanskelig terreng
Blant de 120 kjørerne i herreklassen i konkurransen var han dermed både siste startende ut og konkurransens bestemann. Stinus kjørte ei linje med flere fete klippedropp og en svær utgave av signaturtrikset hans – 360 ut noe høyt – på slutten (se filmen under artikkelen!)
– Terrenget rulla veldig, så det var vanskelig å se akkurat hvor jeg skulle droppe, men heldigvis traff jeg akkurat der jeg ville, sier han.
– Hvordan var forholdene?
– Bra. Det hadde vært snøstorm dagen før, og siden jeg var siste kjører var det både oppkjørt og litt varmt, med seig snø.
Håper på 4 stjerner neste år
På grunn av det konvekse terrenget fikk ikke Stinius sett mye av kjøringa til kjørerne i sin pulje, men han fikk med seg de seksti som kjørte først (herreklassen var delt inn i to puljer).
– Jeg tenkte ikke runnet mitt ville holde til seier, men en del folk i målområdet antydet at jeg kunne havne blant de tre beste. Det var selvsagt fegt tøft å vinne, sier han.
– Hva er planene videre?
– Målet er å få nok poeng til å få plass i fire stjerners konkurranser neste sesong. De med høyest ranking får det, og jeg tror jeg ligger nokså godt an nå.
Se POV-filmen her:
