Fri Flyt 134
I høstens første utgave får du blant annet:
Årets første skitester (Abonnent? Se både de nye og gamle skitester på skitest.com!)
Det viktigste som har skjedd i løpet av tjue år med Fri Flyt
En hyllest til Sunnmøre - det det hele starta
Kulturrevolusjonen
20 års frikjøringshistorie med Erik Aalde - Fri Flyts første profil
Mot Jackie Paaso - en av verdens beste frikjøringsjenter
Den krevende andresesongen som skikjører med sykkel
Tilbake til start: Thomas Kleiven dro hjem til Glomfjord
...og MYE mer i høstens første utgave av Fri Flyt!
Erlend Sande er ansvarlig redaktør i Fri Flyt. Denne jubileumshøsten skriver han om sakene som Fri Flyt har vært opptatt av i det tjue årene magasinet har eksistert. Denne uka kom nemlig bursdagsutgaven ut - få en smakebit i galleriet under!
Allemannsretten
I Norge har det vært slik at den som finner en snørenne å sette utfor, en fjellvegg å klatre eller en elvestrekning å padle stort sett kan gjøre det, uten å spørre noen. Det har allemannsretten i friluftsloven sikret. Men skal den gjelde for alle, uansett hvor farlig det er, hvorfor vi gjør det, hvor ny aktiviteten det er eller hvor dyrt utstyret er? Når forbud har rammet surfere (som visstnok skremmer fugl), snøkitere (tilsvarende for villrein) og terrengsyklister (som muligens lager mer spor) har vi ment at det var prinsippløst og dårlig begrunnet. Ivrige ansatte ved fylkesmannens miljøvernkontorer rundt omkring i landet har etter vår mening basert sine utredninger mer på fordommer enn fakta. Det er menneskelig å være skeptisk til det nye, men likevel feil. For Fri Flyt har det vært viktige å få fram at også vi, skikjørere, syklister, surfere med mer, er like verdige og hensynsfulle friluftsfolk som andre. Nå er disse tankene på vei inn i lover og forskrifter.
De nye idrettene
Freeski var den nye skihoppinga, trodde vi. Bakker og egenorganisert aktivitet over alt, slik skihopping var på farfars tid. For oss var X Games viktigere enn OL, og vi trodde alle var litt på vei i den retningen. At de tradisjonelle idrettene var blitt for spesialiserte, for alvorlige. Mange har tenkt det samme, stat og kommuner har mange hundre millioner på Snowboard-VM og X Games i Norge og Ungdoms-OL på Lillehammer med mye triks på ski og brett. Men samtidig har det stoppet opp. Det kryr ikke av kids i parken. En del spiller dataspill eller gjør lekser, selvsagt, men forbløffende mange driver med tradisjonelle idretter. Selv vi Fri Flyt-folk rammes av langrennsfeber, dugnad for fotballaget og alpinsamlinger på Kvitfjell. Disse aktivitetene føles tryggere og mer sosiale for junior. Å komme i hundre mot et hopp og rotere tre ganger i lufta med skisålene i været er ikke for alle. Kanskje ender vi der at freeski faktisk blir den nye moderne skihoppinga: En sport som noen få spesialtrente folk utøver, noen få steder, med helt spesielt utstyr.
Integriteten
Striden mot Ultrasport er noe jeg må innrømme at jeg ser på med en viss glede. Det var de gode mot de ...eh...i alle fall temmelig sleipe. Det var luringene Rudolf Blodstupmoen og Ben Reddik Fy Fazan mot oss, mer i slekt med Reodor Felgen, Solan og Ludvik. Isolert sett handlet det om hegemoniet hos de som kjøpte annonser for skallbekledning og skibriller, vi måtte få anerkjennelse for at det var vi som solgte mest og ble lest. Men det ble en eksistensiell kamp. Skulle vår drøm om å lage et smart, seriøst underholdende og etterrettelig magasin bli knust av noen som jukset? Ultrasport ble lagt ned i 2007, det samme året som Facebook ble startet. Etterpå er alt snudd opp ned og endevendt mange ganger i vår bransje. Det er ikke lett. De fleste journalister har sluttet i yrket. Men nå er det i alle fall tall og fakta som styrer, og drømmen til Fri Flyt lever fortsatt.