Fjellfestivalen og varsom.no inviterer til arrangementet Fjellkveld. Guide, skredvarsler og forfatter Halvor Hagen skal dele sin kunnskap med skifolket.
HALVOR HAGEN
Bor i Romsdalen og er en av de mest erfarne guidene i Norge. I 2007 gav han ut boka Toppturer i Romsdalen, som satte standarden for lokale guidebøker for skiturer i Norge. Boka er nå tilgjengelig på engelsk med navnet Ski Touring in Romsdalen.
Hvorfor arrangerer dere en slik kveld?
– For det sosiale og litt faglig påfyll. Fjellkvelden er en uformell arena for alle som har interesse av fjellfriluftsliv. Her kan vi møtes over en kaffe med trivelige fjellfolk i hyggelige omgivelser i peisestua på Grand. Toppturer i bratte vestlandsfjell krever en viss skredkunnskap og vi ønsker å gi noen faglige drypp omkring bruk av varsom.no, turbeskrivelser i førerverk og værtjenester. Dette vil hjelpe oss til å velge trygge turer med god snø.
LES OGSÅ: Gigantskred i Oppdal
Hvordan har skredfaren vært i Romsdalen så langt denne vinteren?
– Varierende. Dette er forøvrig kjennetegn på vestlandsregionene. Vi får hovedsakelig været fra vest med varierende nedbør, temperatur og vind. Denne værsituasjonen gjør at vi ofte ikke har vedvarende svake lag i snødekket og da følger skredfaren i større grad været. Når det står på, øker skredfaren, for så å synke etter kort tid. I år har vi en tilnærmet normalvinter med godt med snø i fjellet. Det er en god, stabil såle og det har vært jevnlige snøfall som har gitt glimrende skiføre. Jeg har sett lite skred så langt i sesongen og har ikke hørt om noen skredhendelser heller.
Romsdalingene var de første som fikk et skredvarsel for skifolk. Hvordan er erfaringene så langt?
– Jeg har opplevd en stor økning i bevisstheten rundt skred og skredterreng blant toppturfolk. Mitt inntrykk er også at skredvarslingen har ført til at mange har økt kunnskapene sine. Tydeliggjøring av skredfareskalaen med ferdselstiltak, samt bruk at begrepet skredproblem har gjort det lettere for folk å sortere viktige og mindre viktig informasjon. På denne måten blir det lettere å gjøre gode, selvstendige beslutninger.
Er det mange av de som går på tur som bruker skredvarselet?
– Mitt inntrykk er at mange ser på skredfaregraden og har en forståelse for den. Jeg vil imidlertid slå et slag for å lese hele skredvarselet. Her får du en meteorolog sin beskrivelse av værsituasjonen til fjells, en oppsummering av snøobservasjoner i området og en skredvarsler har koblet snøobservasjoner med værprognoser og definert skredproblemet for regionen. Om man forstår å bruke denne informasjonen blir det mye lettere å gjøre kvalifiserte beslutninger både i turplanleggingen og til fjells. Det er mye informasjon her, skredproblematikken er kompleks og det er ingen som sier at dette er lett. Det vil derfor kreve litt arbeid og trening av den enkelte før man kan bruke informasjonen aktivt. Men, ikke gi opp selv om det er vanskelig! les hele varselet og bruk snøskredskolen på Varsom.no. Dette vil hjelpe deg å forstå alt fra ord og uttrykk til hvordan man bruker skredvarselet aktivt.
LES OGSÅ: På topptur med drone
Romsdalen har også mange tilreisende toppturfolk, når dere dem med varsom.no?
– Mitt inntrykk er at varsom.no blir brukt. De fleste vet hvilken skredfaregrad det er. Det er nok et potensiale for mange å utnytte mere av informasjonen, men det kommer. Utviklingen har gått fort for å få til nasjonal skredvarsling og det skulle bare mangle at det ikke tar litt tid å få alle brukerne fullt med. For utlendinger er det litt mer utfordrende. Det er blitt mye bedre enn tidligere, men det er fortsatt bare deler av skredvarselet som er på engelsk. Jeg opplever imidlertid ofte å bli oppringt av utenlandske kolleger med grupper i området som vil diskutere skredsituasjonen. Det synes jeg er veldig bra og vitner om at det er et behov for utdypende informasjon.
Bruk av guidebøker er et eget tema på toppturkvelden, hvorfor det?
– Mange som går på topptur vil helst gå på topper der de har vært før og er godt kjent. Her vil man føle seg trygg fordi det er utenfor skredterreng eller kanskje at man har opplevd at det har gått bra tidligere. En guidebok vil være en kjentmanns formidling av erfaringer fra de ulike toppene. Den vil gjøre det lettere å gjøre en god turplanlegging ved å si noen om hvor på ruta det er bratt eller utsatt, om det er kjente skredbaner i området og om det kreves spesielt utstyr. Ut ifra lokale væreforhold vil noen topper ha flere dager med god snø enn andre. Dette kommer gjerne fram i en guidebok også.
Arrangementet Fjellkveld på Grand Hotel Bellevue i Åndalsnes starter tirsdag 10. februar klokka 20.
LES OGSÅ: Neste års pudderski
LES OGSÅ: Med skredsøkeren på låret
