Fjellguiden forteller

En av Norges fremste fjell- og skiguider, Tindevegleder Tor Olav Naalsund, avslører hvordan du skal ferdes på bratt snø med marginene på din side.

Sist oppdatert: 7. november 2013 kl 08.58
DRIVENDE DYKTIG: Få fjellguider er så gode på ski som Tor Olav Naalsund. Her er han i aksjon på Sunnmøre. Foto: Endre Løvaas.
DRIVENDE DYKTIG: Få fjellguider er så gode på ski som Tor Olav Naalsund. Her er han i aksjon på Sunnmøre. Foto: Endre Løvaas.
Lesetid: 13 minutter

Tor Olav er førstevalget som sikkerhetsansvarlig når blant annet Field Productions skal ut i fjellet og filme, og han har en tilnærming til skredpolitikk som er løsningsorientert, og som aksepterer at ferdsel i bratte, snødekte heng er noe man kan tillate seg når forholdene legger til rette for det. 20. november foredrar han om nettopp dette i Fri Flyts splitter nye lokaler i Oslo.

– Er det infotainment det heter? Jeg skal prøve å både underholde, samtidig som jeg legger opp til litt dannelse på et eller annet vis, med historier fra virkeligheten, og hvordan man kan gjøre dette her. Altså hva som ligger bak skikjøring på høyt nivå, ikke bare skiteknisk, men hele pakken rundt. Det burde være midt i blinken for Fri Flyt-leseren, sier Naalsund.

I tillegg til seg selv lover han også både levende og stillestående bilder i stort monn, og hvis publikum ønsker, åpner han for å lære bort noen triks for å bedrive landbruk også.

– Jeg driver jo med sau i tillegg til fjellarbeid, så hvis folk ønsker tips om gårdsdrift og sauehold er det bare å spørre, men det blir ingen del av foredraget med mindre publikum ber om det, sier Tor Olav med et nokså bredt glis. 

Mer info + billetter til foredraget finner du her!

Tor Olav har for øvrig figurert på Fri Flyts cover to ganger (Nr. 5 i 1999 og nr. 60 i 2008, som var selveste 10-års jubileumsnummeret), men ikke før i utgave nummer 83 fra oktober i 2011 fikk vi laget et skikkelig portrettintervju med fjellkaren fra Flemma på Nordmøre. Og det intervjuet får du her:

Skiguiden

ORD: ENDRE LØVAAS 

Når det skal filmes storfjellskjøring i Norge, er det én mann som står øverst på ringelista. 

Fra navlestreng til søkestang. Det er en drømmedag i mars 2008: Tor Olav Naalsund er blitt pappa for andre gang for mindre enn 48 timer siden. Kontrasten til fødestua kunne neppe vært større, men også her er inntrykkene sterke. Han er han ute på jobb i Sunnmørsalpene - som guide og frikjører med Field Productions som oppdragsgiver. Han har gravd snøprofiler og vurdert lagdeling og vindretning. De to andre kjørerne har forsvunnet ned fjellsiden og han står alene igjen på en kvass tindekam, med kameralinser og snurrende rotorblader som ekstra distraksjon. Nå blinker han seg ut en tredje linje med en høy klippe og setter utfor. I det han forlater hoppkanten bikker han kroppen sideveis. Toroflippen skal festes til film.

– Crewet  og alle planer var i boks, og jeg hadde tillatelse hjemmefra til å bli med såfremt fødselen av overstått og alt i orden. Toroflippen er et slags signaturtriks, og kan best forklares som en skjev forlengs salto. Dessverre var landinga litt mer muggen enn jeg trodde, så det endte med hagesalg og noen hundre høydemeter med krasjing, forteller Tor Olav.

Han understreker at forholdene ellers var svært gode, og at han hadde god sikring i de andre deltagerne på turen, Erik Finseth og Trygve Sande. 

– Jeg tillater meg å gasse på litt selv, så lenge forholdene tillater det, og jeg har back-up av de andre kjørerne.

Etter filmdebuten i «Get Lucky» i 2008 har Tor Olav Naalsund hatt en mer tilbaketrukket, men mye viktigere,  rolle. Han har blitt  filmselskapenes førstevalg som sikkerhetsansvarlig når det skal gjøres opptak i store fjell.

– Jeg antar at det er mye fordi jeg har den samme skikjøringsbakgrunnen, og det kliniske blikket for skilinjene, sier han over en kaffekopp. 

Minstejenta har blitt ett år, og vi sitter i en hytte utenfor Sogndal med et stort crew fra Field Productions klare til innsats foran kamera. Tor Olav gjør nøye forundersøkelser, studerer kartene inngående, ringer lokale kjentfolk og kollegaer i Nortind som nylig har vært på tur i området. Han vil være mest mulig forberedt til oppdraget som venter, nemlig å sikre et knippe råskinn på ski til å foreta de smarte linjevalgene foran kamera.

– Under slik filmjobbing legger jeg noen begrensninger hvis det er behov, og vi diskuterer oss frem til løsninger. Det blir en slags avstemming mellom utøveres vurderinger og mine vurderinger. Underveis på slike turer er det viktig at alle har forståelse for å måtte ta inn eventuelle endringer i forholdene. At man er åpen på de faktiske forholdene, selv om både lyst og hjerte sier noe annet. 

Selv de mest egenrådige frikjørerne lytter når nordmøringen snakker. Til forskjell fra de fleste andre norske Nortind-guidene, har Naalsund skikjøringen som sin desiderte styrke.

– Jeg ble først kjent med UIAGM-ordningen i Alpene på 90-tallet, og med et litt romantisk bilde på saken utforsket jeg muligheten for slik utdanning i Norge. Motivasjonen min var først og fremst å heve egen kompetanse, og litt av nysgjerrighet. Jeg var sterkt inspirert av Andreas Haslestad og noen få andre som drev med fjellføring i Norge på heltid. I det fjerne øynet jeg en mulighet for å ha dette som en levevei, etter mønster fra alpene.

Naalsund kan skilte med et hovedfag i idrett, og flere år som lærer på Hallingdal Folkehøgskole på Gol der han også startet opp den populære Switch-linja. I 2003 kom han inn på Nortind-utdanningen, og kuttet ned til halv lærerstilling for å få døgnet til å gå opp.

– Jeg startet samtidig med Stian Hagen på et relativt stort kull. Nortind-utdanningen har tradisjonelt hatt klatring som et innfallsport, men vi skilte oss nok litt ut ved at vi kom fra bratt skikjøring, og jeg måtte jobbe steinhardt med klatringen for å kvalifisere meg. Nortind-utdanningen har fått en slags oppblomstring i oppmerksomhet og anerkjennelse, spesielt etter at man fikk studiepoeng og finansieringsordninger. Der og da så jeg aldri for meg at det skulle bli levebrødet mitt, men drømmen om å drive for meg selv lå latent hele tiden. Å være tindevegleder er et slags håndverkeryrke, det er en profesjon og et praktisk yrke med pedagogisk tilsnitt.

Naalsund og familien flyttet tilbake til Oppdal, og siden våren 2007 har han jobbet fulltid som tindevegleder og saubonde. Guidene samarbeider og sender oppdrag videre hvis de er fullbooket. Om sommeren er det mye klatring og tinderangling i Hurrungane og Romsdalen. Bare på Romsdalshorn har han vært med gjester minst 30 ganger på fire år.

Tor Olav påstår hardnakket at han aldri blir lei av de vanlige føringsturene, men innrømmer at det er ekstra moro når det kommer e-post fra noen som skal lage skifilm.

– Det å kunne bidra til å lage slik film er utrolig stilig, og jeg synes det er kjempestas med slike oppdrag, både med hensyn til konseptet og miljøet. ”Get Lucky” i 2008 var mitt første filmoppdrag, og siden har jeg vært med Field Productions hvert år. I 2010 guidet jeg også litt under innspillingen av NRK-serien ”Oppdrag Sognefjorden”.

Tor Olav er opptatt av å snakke samme språk som de han jobber og kjører sammen med. Kjemien må stemme og det kan ikke være løse kanoner på dekk. Forberedelser skjer helst gjennom egne turer, eventuelt ved å søke råd hos andre guider.

– Tor Olav er vel den mest kunnskapsrike fjellkaren jeg noen gang har truffet. Samtidig som han er veldig proff i måten han utfører jobben på. Samme hva som måtte skje og hva slags folk og interesser som prøver å styre opplegget, så har Tor Olav 100% kontroll og tar ansvar. Faktisk så stålkontroll at man selv nesten får dårlig samvittighet for mangel på egen kunnskap. Han er lun og trivelig som person, og utstråler en helt unik ro og trygghet i fjellet, er attesten fra Aksel Lund Svindal.

Det er også slik Tor Olav mener det skal være.

– Blir det for stresset atmosfære, så blir beslutningsgrunnlagene dårligere. Derfor tror jeg det er viktig å holde en viss ro, ja.

37-åringen har skierfaring som få kan matche. Den tidligere skiskytteren og landslagsutøveren i telemarkskjøring er sannsynligvis den eneste som har gått Birkebeinerrennet og kjørt finale i Røldal Freeride Challenge i samme sesong. Legg til at han har klatret til topps på Denali og vært på ekspedisjon til Gongga Shan i Kina, bare for allsidighetens skyld.

– Det har vært en prosess over mange år, fra å gå på ski til å renne på ski. Interessen for brattkjøring har kommet naturlig fra bakgrunnen gjennom alle disse årene, og en direkte naturlig link er skred- og snøkompetanse, og de mange aspektene rundt terrengvurdering. Brattkjøring er sammensatt av mange faktorer som man helst bør beherske, sier han.

Feller, stegjern og isøks er det vanlige verktøyet for å nå de bratteste fjellsidene. Ikke minst for Tor Olav Naalsund. Men når filmselskaper og TV-team melder seg, er norske kommuner rause med å utstede landingstillatelse for helikopter. 

– For min del kunne vi gjerne gått opp og kjørt ned. Det er nok også framtiden for filmer som vil skille seg ut. Når det er sagt løses ikke miljøkrisen ved å ikke bruke helikopter ved filminnspilling. Men dersom en skifilm kan inspirere folk til å bruke tid på skiturer i fjellet, eller leve et rikt liv med enkle midler framfor å produsere, selge, kjøpe og forbruke søppel, så er det verdt bruken av helikopter, mener han.

Selv om Tor Olav Naalsund overlater filmlerretet til andre, har han ingen planer om å slutte å leke. Han forbløffet kompisene da han i 30-årsalderen begynte å gjøre avanserte triks i terrengparken. En kneskade gjorde at han har redusert ambisjonene i parken, men den erfarne terrengsyklisten, windsurferen, elvepadleren og buldreren har stadig glede av å lære nye ferdigheter.

– Jeg er ingen ekstremsportutøver, men en veldig ivrig sportsutøver. Jeg finner stor verdi i å øve meg og bli flinkere i en sport. Finne sportens kjerne og kunne utøve sporten ofte. For meg er det ski som er greia, og jeg finner like stor verdi i å få flyten på mine nye skøyteski som å lande midt i skoa etter en lav klippe i hjemme i Hovden i Oppdal, sier han.

I Oppdal er det tre småtasser som venter på han når han kommer hjem fra tur. Han har bestemt seg for å kombinere familieliv med et liv i fjellet.

– Det har vært en langvarig prosess, men det går faktisk an. I 2010 hadde jeg 50 reisedøgn, og det er ikke så ille i forhold til mange andre yrker. Jeg vil jo helst ha en jobb hvor jeg kan jobbe hjemmefra på et vis, og komme hjem til kvelds. I dette yrket blir det ofte litt strekte arbeidsdager. Kona Ragnhild er sykepleier, så jeg tar mitt ansvar hjemme. De fleste dagene drar jeg ut på ski om morgenen og kommer hjem til kvelds. På sommeren blir det ofte lengre dager.

Farsrollen gjør også at det neppe blir reprise på Toroflippen utfor en 20 meter høy klippe denne vinteren.

– Nå tar jeg ikke noen særlig risiko selv, og jeg har sluttet å hucke så stort - det er vondere å lande når man har passert 35 år.  Jeg har familie og tre barn, og synes det er greit å komme hjem uten krykker. Det er dessuten jobben min å kunne ta med folk på tur, og da er det en fordel å være fysisk noenlunde intakt.

Sagt om Tor Olav:

Asbjørn Eggebø Næss:

– Eg har hatt gleden av å være på fjellet med Tor Olav ved tre tilfeller som guide under filminnspillinger. For oss er det alfa omega å ha en som Tor Olav. I Lofoten i vinter var vi sist i seng og først opp de to første dagene vi filmet. Til tross for elendige tre timer med søvn, var gliset bredt som få. “Vi er heldige! For et privilegium å være på ski her Lofoten”. Smilet ble enda bredere etter en kaffekopp. Humøret hans smitter, og han bidrar til at vi føler oss trygge når vi flytter grensene våre i korte værvinduer. Vi kaller han for Svartbelteren, for han er jo drygt god på ski og har en tilnærming til skredproblematikk som er løsningsorientert.

En annen episode var da Tor Olav ringte en sein kveld for mange år siden og lurte på om eg ville være med å gjøre et tilstøt på Bleia ved Sognefjorden. Eg hadde vært i toppen av renna sammen med Tor Eggebø og Tore Sørheim året før, og sverget på aldri å kjøre den da isete og bratte renna. Siden det var Tor Olav som ringte, la eg skepsisen og innkommende vestavær tilsides rett og slett fordi det var Tor Olav som la opp til tur. Slikt turfølge sier man ikkje nei til!

Trygve Sande:

Tor Olav er helt spesiell som fjellfører. Jeg kjenner han godt som turkompis, og har ofte hatt gleden og tryggheten av kunnskapen hans i fjellet. Han kommer ofte med svært presise vurderinger om hvordan snøen kommer til å være på forskjellige steder på kartet allerede før turen er i gang. Dessuten er han utrolig kyndig i taubruk og som fjellklatrer – kombinert med å være en drivende dyktig og stødig frikjører.

Jeg er litt yngre enn Tor Olav, og har vært så heldig å ha han som mentor innafor mange friluftsaktiviteter. Tor Olav er rolig og sindig, og liker å være grundig og trygg på vurderingene og avgjørelsene en gjør underveis. Det smitter over på andre, og gir turfølget mentalt overskudd til å få mer ut av aktivitetene.

En gang under elvepadling, men jeg fortsatt gikk på videregående, skulle jeg introdusere Tor Olav for en ny elvestrekning. Vi planla å bære den vanskeligste passasjen. Jeg feilberegna, og det endte med at vi ufrivillig padla utfor det vanskelige stryket. Det gikk heldigvis bra. Jeg var full av adrenalin og egentlig ganske fornøyd:

-Yes, vi padla grad fire! Jævlig rått!

Tor Olavs sindige respons på prestasjoner som skjer ved rein flaks er typisk:

-Det er kanskje status å skryte av grad fire i kantina på Videregående, men det er det faen ikke i Helvete.

Filip Christensen:

Det er mye som ligger bak en bra dag med filming i storfjellet. Sikkerheten settes alltid først, og da er det viktig å ha med de beste på det området. Tor Olav har vært med oss på filmshoots i flere år, og er godt kjent med hvordan vi jobber, og hva slags fjell vi er på utkikk etter. Han er selv en utrolig dyktig skikjører, og kjører ofte ned de samme fjellsidene etter de andre. Tor Olav skaper en trygghet i gruppa som er uvurderlig, og det også gjør det lettere for skikjørerne å få til bedre linjer foran kameralinsene. Tor Olav er og blir «The Mountainguide».

Tor Olav Naalsund:

  • 2. plass i midt-nordisk mesterskap i stavsprang i 1988

  • To førsteplasser i kretsrenn i langrenn i 1988 (før skiskytterkarrieren, som ikke fostret noen gode plasseringer)

  • 1 verdenscupseier i telemark klassisk sprint I 1997, og ranket som nummer 1 i verden sesongen etter

  • Krasja i tre av tre renn i den nordamerikanske freeridecupen i 2000

  • Kom nesten til topps på Gongga Shan (7556 moh.) i Kina i 2002

  • Besteg Denali (6196 moh.) i Alaska i 2005

  • 7. plass Røldal Freeride Challenge i 2007 og 4. plass i Sauda Freeride Challenge samme år

  • Flere førstenedkjøringer i Hurrungane og Sunndalen, blant annet fra Vesle Skagastølstind mot Styggedalsbreen med og østsida av Stor-Kalkjinn i Sunndalen i 2004 med Jørgen Aamot. Kjørte nordvestsida av Kaldfonna i Sunndalen med Trygve Sande i 2010.

  • Tor Olav har vært guide på følgende produksjoner:Get Lucky, Eyes Wide Open, Side by Side, Being There og Supervention (Field Productions), Flo og Fjære og Oppdrag Sognefjorden (NRK).

Publisert 7. november 2013 kl 08.58
Sist oppdatert 7. november 2013 kl 08.58

Relaterte artikler

IKONISK: For mange er afterski like obligatorisk som å stå på ski når de er i fjellet.. Foto: Kalle Hägglund
Tips til de som «går all in»

Do's and dont's på afterski

jenter som klemmer og gråter
Knuste alle i Verbier

Hedvig Wessel er verdensmester!

jente med ski
Frikjøringscamp for jenter i Røldal

– Noe eget med den jentestemninga

skikjører som tar salto
Vetle Gangeskar i form

Bestemann i NC i Hemsedal

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen