Skientuster på Lom Skifestival fikk sesongens første pudderopplevelser sammen med kinesisk skiekspert på utstyr og teknikk ingen hadde sett maken til.
Med ski uten innsving og heldekkende hesteskinn sydd fast, og kun myke lærreimer til å knyte fast myke vintersko, blir det han som må vente på de norske frikjørerne med topp moderne utstyr andre etter å ha kjørt den bratte snørenna ved Krossbu på Sognefjellet.
Lom Skifestival ble initiert etter det unike funnet av en 1300 gammel godt bevart ski - med binding - i Reinsheimen sommeren 2014. Skien ble rekonstruert både som orginalen i tre og lær, og en versjon i moderne karbonfiber med stålkanter og moderne alpinbinding for å undersøke hvordan ski med disse målene fungerer.
LES OGSÅ: Nå starter sesongens første skifestival
Fylkesarkeolog i Oppland, Espen Finstad, forteller entusiastisk at de "oppdaget" bruk av lignende ski var holdt i hevd av kinesere i Altayfjellene som kan gi kunnskaper om hvordan Reinsheimski ble brukt her.
De norske frikjørere representert med blant annet Karsten Gefle og Johan Wildhagen bærer skiene ned siste biten til veien, mens partier med gråstein passeres lett med skiene av kineseren - solid hesteskinn får ikke riper som plastsåler.
På lørdagens tur i snøføyke mot Steindalsnosi den kinesiske skieksperten Ma Ligign også stadig ventende på de andre frikjørerne. Der de andre i turfølge møter en liten motbakke og må fikle med bindinger og plastsko over i gåmodus, grave frem feller fra sekken eller bære skiene på skulderen, jogger Ma Ligin lett opp bakken uten å fjerne noen oppmerksomhet fra omgivelsene han går i. Den ene lange, trinseløse staven legger han ofte bak på ryggende sammen med hvilende armer.
Naturguide og skientusiast Dag Inge Bakke fra Fjellmuseumet i Lom er vår guide gjennom snøføyka mot løssnøen i høyden. Etter utstyrssjekk forsøker han å slå en spøk med Johan og Karsten som gleder seg til sesongens første puddersvinger.
SESONGSTART: Det ble gode nok snøforhold på festivalen. Foto: Pål-Trygve Gamme
– Det jeg ikke har sagt noe om er at dere skal bytte utstyr med Ma Ligin før vi kjører ned igjen!
Det ble mer stillhet enn latter. Mente han dette, vi var jo her for å utveksle erfaringer. Selv ville jeg holde fast på telemarksvingen sammen med min elev (Henning fra Bø) og vise at nordmenn også har en svingteknikk som duger uten å være "støpt" fast til skiene med stive plastsko.
Etter antall fall å dømme var Ma Ligin sin teknikk bedre enn telemarksvingene i den knedype snøen ned fra fjellet. Jeg forsøkte å utfordre han med å kjøre med staven foran kroppen og sette ene skien foran den andre, men han forstod nok ikke poenget når hans teknikk var stødigere.
LES OGSÅ: Frikjøring anno år 700
På stadig søken etter funksjonelt og allsidig skiutstyr som duger utenfor maskinlagde løypr får jeg virkelig nye tanker. I samme slake hellingen sklir for eksempel kineseren med helfeller lett fra oss med kortfeller som kun dekker en fjerdel av skisålen!
Nysjerrigheten øker på vår skihistorie der det lenge ble sverget til bruk av en stav. "Å ri på staven" har blitt hånlig fremstilt i skihistorien etter telemarkingene demonstrerte sin særegne stil på slutten av 1800-tallet.
Diskusjonen gikk livlig utover kvelden etter interessante foredrag rundt ulik skiteknikk og utstyr.
OPP: Topptur på gamlemåten. Foto: Espen Finstad
LES OGSÅ: Hit kommer High Camp
Norges mest entusiastiske, og faktisk største, skiprodusent, Endre Hals, har lenge trukket opp de historiske linjene i skiene bredde og utforming, er svært engasjert når viser de historiske linjene fra det 1300 år gamle skifunnet og ser hvor likt målene er med dagens frikjøringsski.
Entusiasmen er også stor rundt Altai skiene som lar skiløping utfolde seg i kupert terreng uten å ta av og på ski, feller og justere støvler.
- Se hvor lett han beveger seg fritt i terrenget enten det går opp eller ned. Det er jo slikt utstyr vi trenger for å få mer spontan aktivtet og leik for barn.
Endre var deltaker på Thomas Aslaksby sitt skimakerkurs under hele festivalen der han fritt kunne høvle ut sine 240 cm lange ski med øks og høvel fra et stykke tre. Thomas kunne fortelle at hans barn hadde mye glede av treski med feller for lek og læring.
