På grensa mellom Troms og Nordland, Narvik og Lavangen ruver Rivtind med sine 1452 meter over havet. Toppen ble førstebesteget så sent som i 1948 av Trygve Romsloe og krever cirka 30 meter treerklatring . Toppeggen består av en rekke spisse pinakler som slettes ikke er ulikt aiguillene (nålene) i Chamonix. Hvis man kan leve med en flat anmarsj på fem kilometer over Stormyra (eller Frysihjelmyra som hadde vært et mer dekkende navn) syns jeg at dette kanskje er en av de flotteste fjellene i området. Vi har gjort det til en årlig tradisjon med sesongstart på Rivtind og et av målene med årets tur var å kartlegge om Emma Wichardt og jeg i Alpine Adventures kan tilby guiding til denne kanskje litt ukjente godbiten.
Med tidligere iskalde opplevelser på nevnte myr labbet jeg og Sondre Jacobsen innover under en stjerneklar himmel og 20 blå i lufta. Snødekkket var tilstrekkelig og da vi begynte å ta høydemeter etter fem kilometer i fryseboksen viste det begynnende dagslyset en flott snødekket flanke. Vi observerte ikke noen lagdeling og antall desimeter tørr puddersnø økte proporsjonalt med høydemetrene.
FLOTTE FORHOLD: Dypere pudder jo høyere opp vi kom. Foto: Signar André Nilsen
Toppstøtet tok litt lengre tid enn vanlig da plastringen vi er godt vant til glimret med sitt fravær. Tørr snø og tørt fjell er ikke den ideelle kombinasjonen for alpinklatring men vi fikk lirket oss til topps i noenlunde god stil. Fantastisk utsikt alle veier med det blå vinterlyset som vi er bortskjemte med her oppe i nord.
Nedfarten var ikke mindre enn fantastisk. Med ultralett utstyr hadde vi krefter igjen til legge store svinger i over 1000 høydemeter med pudder selv om lårene ble rimelig stinne etter hvert. Sånn er det når man ikke har hatt ski på beina på ett halvt år..
Utmarsjen gikk fort og gliset ville ikke stoppe før jeg var vel hjemme i Lofoten igjen utpå kvelden.
En god start på en forhåpentligvis lang og snørik vintersesong!
Se filmen:
