– Dødsulykken ikke fjellets feil

Etter dødsulykken i Lyngsalpene i går mener fjellguide og kjentmann Espen Nordahl man må slutte å snakke om farlige fjell, og heller sette fokus på menneskene som ferdes i fjellene.

Sist oppdatert: 18. februar 2015 kl 13.08
TO DØDSULYKKER: To ganger har det skjedd dødsulykker i snøskred på Fastdalstinden i Lynge, senest denne uka. – Men det er ikke fjellets feil, påpeker fjellguide Espen Nordahl. Foto: Espen Nordahl
TO DØDSULYKKER: To ganger har det skjedd dødsulykker i snøskred på Fastdalstinden i Lynge, senest denne uka. – Men det er ikke fjellets feil, påpeker fjellguide Espen Nordahl. Foto: Espen Nordahl
Lesetid: 5 minutter

Nordahl er mannen bak guideboksuksessen Toppturer i Troms, og han kjenner godt til Fastdalstinden hvor en tysk skikjører omkom i en skredulykke tirsdag denne uka. Mediainteressen har vært stor etter dødsulykken, men Nordahl emner det fokuseres på feil ting –og at det kan få alvorlige konsekvenser.

LES OGSÅ: På vei inn i skredutsatt terreng -hva gjør du? 

– Du reagerte på denne artikkelen i Framtid i Nord. Hvorfor det?

– Fordi statistikken er helt klar. I over 90% av tilfellene er det jeg eller andre i turfølget som løser ut skredene vi er involvert i! En fremstilling som i artikkelen bidrar til at vi fratar oss ansvaret for vår oppførsel og våre handlinger. Fjellet i seg selv er ikke farlig. Det er når vi beveger oss inn i fjellheimen at det kan bli farlig. Risikobegrepet i denne sammenhengen oppstår jo når det er muligheter for tap av liv. Toppturlivet og dets følger er ene og alene vårt eget ansvar. Eller som i figuren som viser en person som ettertenksom sitter og filosoferer; «We have met the enemy, and he is us!»

LES OGSÅ: Forsvarer dekningen av skredulykken

– Hva kan være farlig med den typen vinkling og uttalelser?

– Som nevnt er det vårt ansvar hvordan vi tilnærmer oss livet ute i vinterfjellet. Derfor blir det den menneskelige faktor som er den desidert viktigste når det kommer til snøskredutfordringene. I dette ligger det at det ultimate spørsmål etter enhver skredulykke blir: Hvorfor? Hvorfor gjorde de det de gjorde? Det er der vi kan hente ut mest mulig informasjon som vi kan bruke under opplæring for å forebygge at vi løser ut nye skred. Det er ikke så viktig å vite hvor stort skredet var, hvor høy bruddkanten var eller hvor store mengder snø som skled ut. Norske skredrapporter manglet ofte denne faktoren og vinklingen. USA og Canada er i så måte mye dyktigere der den menneskelige faktor er en viktig del av rapporter etter skredulykker. Men dette er selvsagt veldig følsomme greier etter et skredulykke. Og i Norge har vi jo lett å stemple folk som blir tatt av skred i termer som idioter og lignende. Da er det ikke så artig og skulle stå frem og forsøke å forklare hvorfor vi gjorde som vi gjorde. Tror vi trenger en større og mer ærlig åpenhet omkring dette temaet og få frem at vi alle som driver på med dette en gang kan løse ut og bli tatt av skred. Vi er alle mennesker, men våre sterke og svake sider. Den beste måten er i denne konteksten og lære av andres feil. For den eneste 100 % sikre måten å overleve et snøskred er ikke å bli tatt!

– Han som uttaler seg er Røde Kors-mann. Har ikke de skikkelig kunnskap om temaet snøskred?

– Selvsagt har de det. Røde Kors sitter på en unik kunnskaps- og erfaringsbank i Norge når det gjelder snøskred. Og de har mange utrolig dyktige folk i sine rekker. Men, det er kanskje et lite men. De er en redningsorganisasjon med hovedfokus på å redde personer som er tatt og begravd i skred.

Fastdalstinden3
Fastdalstinden3

FASTDALSTINDEN: Et populært toppturmål, men hvor det er vanskelig å unngå skredterreng. Foto: Espen Nordahl

– Hvordan er forholdene i Lyngen og Troms nå?

– Skredet i går er vel det beste svar. Varsom.no sier faregrad 3 og teksten i varselet sier at man nok bør vente ei stund til snøen har fått stabilisert seg mer før man oppsøker skredterreng. Derfor handler dagene nå om å velge de mindre krevende turer i terreng under 30 grader. En annen sak er at når man studerer bildet fra skredet i går ser man jo at snødekket i området ser tynt ut. Og da kommer man inn på at der snødekket er tynt er det mye lettere å trigge svake lagene. Tilstedeværelse av svake lag sammen med tynt snødekke er en dårlig veldig kombinasjon.

– Hvordan vil du karakterisere Fastdalstinden som toppturmål, og særlig området hvor ulykken skjedde?

– Fastdalstinden er et utrolig flott toppturfjell, men utfordrende. To dødsulykker er jo en entydig indikasjon på dette. Dette er et fjell der gode kunnskaper om å kunne lese og bruke  terrenget er viktige. De mest brukte rutene opp går i terreng som i partier ligger oppimot og rundt 30 grader. I tillegg er du eksponert for brattere terreng over deg slik at du også går i potensielle utløpsområder. Fjellet er også slik at du mentalt ofte holder stor fokus på rutevalg oppover. Når du så skal kjøre ned er det tilgjengelig flere flotte heng som er brattere enn 30 grader og som ofte frister veldig. Så da handler det atter en gang om den menneskelige faktor i forhold til å følge de vurderinger og konklusjoner man har gjort under planlegginga og gjennomføringa av turen og være tro mot disse når det kommer til handlinger. Og ikke la den indre rusen ta overhånd. 

To tyske skikjørere ble tatt i tirsdagens snøskred på Fastdalstinden. Den ene kom seg ut av skredet på egen hånd, men den andre omkom.

Publisert 18. februar 2015 kl 13.08
Sist oppdatert 18. februar 2015 kl 13.08

Relaterte artikler

IKONISK: For mange er afterski like obligatorisk som å stå på ski når de er i fjellet.. Foto: Kalle Hägglund
Tips til de som «går all in»

Do's and dont's på afterski

jenter som klemmer og gråter
Knuste alle i Verbier

Hedvig Wessel er verdensmester!

jente med ski
Frikjøringscamp for jenter i Røldal

– Noe eget med den jentestemninga

skikjører som tar salto
Vetle Gangeskar i form

Bestemann i NC i Hemsedal

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen