Espen Nordahl
Leder for Nasjonalt kompetansesenter for snøskred i Tromsø.
Har blant annet skrevet bøkene Trygge Toppturer og Toppturer i Troms.
Arbeider som fjellguide i Midnight Sun Mountain Guides.
Skriver om skred på Snøskred - nei takk!
Jeg var tilstede på skredseminaret i regi av CARE der Thomas T. Kleiven fortalte sin usminkede sterke historie fra skredulykka i Frankrike.
Han skulle han bare krysse den siste fjellsiden. I samme sporet som de andre som hadde kjørt før han. Ville ta noen sekunder. Deretter var det bare kort vei ned til bilene på parkeringen. Enkelt og greit.
Midt ute i fjellsiden sa det pang. Stort skred. Endte i ei terrengfelle.
Redningsmannskapet gravde han frem. Etter en halv time. I live.
Bare
I ettertid har jeg har tenkt mye på historien. På ordene fra Thomas. Og det er spesielt et ord som er blitt hengende til mye ettertanke; ordet bare.
Bare. Utstråler naken enkelthet. En eksistens rammesatt av noe lite. Tidsatt av bare noen sekunder. Et kort øyeblikk. Rommer så lite i alle sine fasetter at her er ikke plass for at det kan gå galt. Men denne historien viser at det kan det. Det kan ende i tragedie. Hardt, brått og brutalt.
Dette ordet kan bli en mental felle for oss. Der vår oppfatning av betydningen fargesetter våre tanker og handlinger.
Så neste gang ordet bare kommer inn som en del av konversasjonen bør kanskje tidsperspektivet rundt tilnærmingen bli litt lengre. Stoppe opp. Hva ligger innpakket i ordet denne gangen? Ta diskusjonen. Stille spørsmål. Argumentere for og imot. Prøve å bevisstgjøre seg all viktige informasjon av betydning Gjøre vurderinger. Tenke gjennom tingene en gang til. Før handling.
Hva er det bare vi skal gjøre. Skal vi bare passere denne fjellsiden. Ok at det nok bare tar ti, femten sekunder. Men hva rommer de sekundene. En 35 grader bratt snøflanke. Eksposisjon og høyde innenfor de(t) definerte skredproblem? Kanskje med et tilhørende ferdselsråd at vi generelt bør unngå skredterreng idag? Kanskje bærer vi i tillegg med oss tanken om det lille fokksnøflaket vi løste ut tidligere på dagen. Ikke så stort der og da. Men hva her og nu?
Og noen ganger bør man kanskje komme til den konklusjonen at idag er ikke akkurat dette det mest kloke å gjøre. Selv om det bare er å skulle passere den korte fjellsiden.
Da er det bedre bare å snu. Og spore frem til plan B.
