Denne reportasjen står på trykk i Fri Flyt #102 som du finner i bladsjappa nå.
Det er midt på sommeren, det regner og jeg sitter i en bil utenfor Folgefonn Gjestetun, en haug med trampoliner og høye luer og lave bukser. Jeg har fått audiens hos The Trashparty som holder hus i mekkaet for leken skikjøring denne uken i juni. Gjengen som står for de mest innovative filmene på nettet hva ski behager. I alle fall i vår tidssone. Avtalen er at jeg skal vente på de her, før jeg skal bli eskortert inn til deres aller helligste – en enebolig de har leid og innlosjert et titalls frisinna ungdommer.
Mystisk.
Jeg føler meg litt som en embedda journalist fra Irak-krigen som får tilgang til eksklusive saker mot at jeg har på skuddsikker vest og signerer avtaler om at jeg ikke skal rapportere om ting som vil sette de i dårlig lys eller røpe spesialenhetenes taktikk. Noen minutter etter avtalt klokkeslett kommer to biler kjørende opp på siden av min bil, det blinkes med lys og Magnus Støre trer ut av den ene bilen og hopper inn i min. Vi blir eskortert innover landskapet, langt bort fra Oslo med 60-talls betongblokker, logrende hunder i parker, søpledunker og trappesett, slik vi kjenner de fra filmen. I huset de har leid langt inne i dalen finner du ingen goretex-jakker, selv om været tilsier det motsatte. Du finner heller ingen joggesko i gangen. I stua sitter en broket forsamling på 10-12 stykker rundt en svær iMac. Her er Chris Helberg, Magnus Støre, Daniel Jakobsen, Åsmund Hårklau, Maria Hilde, Lars Haakon Hafsal, Vegard Øye, Emil Kjos Sollie og mange fler. Chris viser noen klipp fra tidligere på dagen. Den lange slanke Åsmund fra Voss gjør en 360 med en vanvittig lekker tailgrab. Helberg kjører ned tempoet på klippet og i det Åsmund forlater hoppkanten og strekker seg etter bakskia:
– Meh!
Typisk Chris Helberg.
Du trenger bare å se en episode av The Trashparty og du vil forstå.
Jeg må bryte opp stemninga. Vi har tross alt en jobb å gjøre. Verdens lengste podkast om The Trashparty skal se dagens lys. Eller rettere sagt fire kubbelys i et lite rom med sure sokker og en køyeseng. Magnus og Chris og artikkelforfatteren finner seg til rette og båndopptakeren står på en liten stol midt i rommet sammen med to flasker. En med gin, en med husholdningssaft. Herlig dekadent. For hva er det som skiller denne gjengen fra det gjengse norske skifilmcrewet? Er det noe mer enn den opplagte gi-faen-holdninga?
Les intervjuet med Chris Helberg og Magnus Støre under filmen.
FF: Hva er Trashparty?
MS: TP er en gjeng med halvvoksne folk, der noen er jævlig gode på ski og noen så vidt klarer en femmer, som samles rundt det å ha det fett på ski, ikke å stacke enders eller å lage «sponsor me»-tapes. Jeg føler at vi gjør akkurat det samme som den jevne 15 år gamle twintipkiden, bare at vi er 25 - filmer, shredder og gir litt faen i alt annet.
FF: La oss ta det hele fra start. Hvordan ble egentlig The Trashparty til?
CH: Trashparty er en utvikling av Happypro. Eller Happy Productions som det het. Det var sånn det starta. Jeg fikk et fotokamera som jeg kunne filme med og jeg og noen kompiser fra Jessheim filma hverandre i Varingskollen. På den tida var det mange som dreiv på sånn, Skifilm og Field Productions også. Etter hvert reiste vi rundt og ble stadig kjent med nye folk vi filma med. Da jeg flytta til Oppdal for å gå på skigymnas ble Espen Bergh, Gaute Silseth og Vegard Øye med.
FF: Hva med The Trashparty?
CH: Det bare kom av seg selv egentlig. Etter Happypro-tida. Det var Daniel (Jacobsen red.anm) og jeg som kom på navnet. Vi delte et bittelite rom i Oslo, hadde hver vår seng med bare en sofa mellom. Du blir ganske rar av å bo så tett sammen med en fyr ett år. Vi bare fant det på egentlig. Hva blir det neste, liksom – jo, Trashparty. Den vinteren gikk vi bort fra helfilmene jeg lagde med HP, men heller satsa på små webisodes. På samme tid var det mange små crew som poppa opp med nye kamera og mange ville plutselig lage film. Derfor var det bra å frigjøre seg fra det. Mange av de som hadde filmet med Kasper Häggstrom i Ducksjen begynte å filme med oss og vi ble en stor gjeng. På Fonna i sommer teller Trashparty et sted mellom 20 og 30 stykker.
FF: Hva blir du inspirert av?
CH: Jeg ser egentlig veldig lite på skiedits. Men jeg digga Traveling Circus. Det var noe helt annet. Og Think Thank – det greiene der. Og vanlige spillefilmer jeg ser. Jeg henter inspirasjon fra mye. Kasper Häggstrøm ikke minst. Jeg mener han har laget noe av det mest underholdende av snowboardfilmer. Selv har jeg aldri sittet å klunket ut en konsept. Jeg har bare lagd noe. Kanskje jeg har fulgt et konsept noen episoder, med like introer og sånn, men på et tidspunkt gikk jeg bort fra det også.
ETTERBRUK: Magnus Støre planter hånda i taket på garasjen i Midstuen, der maskiner til millioner av kroner står klare for å preppe hoppbakker ingen hopper i.
Foto: Kyle Meyr
FF: Hvordan får man innpass i TP? Kan man kjøpe seg inn?
CH: Haha, nei. Jeg har alltid synes det har vært rart å ta betalt for kjørere som blir random putta inn i en film. For eksempel sisteparten. Jeg tror det hadde blitt en rar stemning på session hvis to av fem kompiser var betalt inn for å være med, mens de andre var der for moro skyld.
MS: Vi var jo i samtaler med en sponsor som ønsket at vi kunne filme med den og den, men det samarbeidet ble det ikke noe av. Vi vil heller lage noe så bra som mulig med de menneskene som er i vennegjengen, i stedet for at: Nå skal vi ha de bra shotsene.
CH: Og jeg er ikke alltid keen på å se det beste av sporten. Jeg vil heller se en edit med ting jeg vet jeg kan gjøre selv, og gjerne ikke så høytidelig filmet. Jeg vil se noe jeg kan relatere meg til.
FF: Er det noen som ikke liker Trashparty?
CH: Jeg håper det. Håper de hater på sånne ting som: «Hvorfor gjør de ikke noen store triks?» og «Hvorfor er de så lite tech» og «Hvorfor kler de seg så teit», sånne ting.
MS: Når det er sagt så har jeg også hatt mine Saga-bukser og Miksteip-hettegensere. Husker det var noen kompiser på den tida som begynte å rocke tightpants og smykker rundt halsen med fjær i og sånn. Vi kalte dem «pirater» og synes det var ganske wack. Nå er vi sånn selv liksom.
FF: Hva synes dere om å se bilder av dere selv i baggy klær og gangsterstil?
MS: Alle bilder fra da du var 16 ser jo helt håpløst ut. Derfor er det ikke bra å klage på kidsa som kopierer. Vi har vært der før liksom. Men kongen av stil back in the day var jo helt klart Dean Martin (broren til Elvis Eidsvoll Harsheim). Han kjørte med selvsydde Ali Baba-bukser, bar overkropp og pelsfrakk. Husker han gjorde enorme 180-er på det største hoppet på Megapark.
FF: Hva skal til for at skikjøring skal se fett ut?
CH: Det er kanskje fetest når noen kjører med skikkelig sketchy stil. Det er ikke så gøy å se på folk som får alt til å se så lett ut.
MS: Både idoler og vennegjenger skaper stilen din. Men husk at alle har sitt eget oppsyn, alle har sin egen stil og kroppsholdning. Det som er fett er når man klarer å overføre det til skikjøringa. Etterapingen ødelegger veldig for mange. For eksempel at folk begynte å ape etter Tom Wallisch, selv om de ikk hadde lik stil i utgangspunktet.
KONGSBERG REUNION: Det er lenge siden Chris Helberg kjørte Snowstock på Kongsberg, men her er han pinadø meg tilbake – men med bransjens tøffeste mutegrab.
Foto: Emil Kjos Sollie
FF: Er det lett å kopiere Chris Helberg eller Even Sigstad?
MS: Nei. Skal du kopiere Chris må du ha sykt stor fart, gå for langt og avbryte trikset med et splithopp. Even går ikke an å kopiere, han er så sjukt god.
FF: Apropos Tom Wallisch. Hva skjedde med afterbang og heavyhead?
CH: Det er sykt morsomt når folk gjør det, jeg ler fortsatt.
MS: De ble vel borte med Jon Brogan, da han slutta å kjøre ski. Det var han som var kongen av afterbang. Eller stilpoeng i FIS-konkurranser, det må være vanskelig å dømme fire afterbangs på rad.
FF: Er det lov med staver i TP?
CH: Haha. Ja, så klart. Det der er en myte.
MS: Men mange får fetere stil når de ikke kjører med staver.
FF: Dere har holdt på en stund. Er det noen høydepunkter å trekke fram?
MS: Etter at jeg begynte å kjøre ski med Chris og gjengen. Jeg gikk fra å være kid til selvtenkende på ski, jeg fant igjen skigleden. Før det var skikjøringen mer trening. Som for eksempel da jeg brukte en hel sommer på å lære meg 270 pretzels på Fonna. Et annet høydepunkt må være Snowstock i 2006. Det var det året landingen var buet, med sweetspot på bare en halvmeter.
CH: Haha! Jeg endte opp på Snowstock hvert eneste år selv om jeg ikke digga det. Det greiene der er det nærmeste jeg har følt å kjøre alpint (Chris kjørte aktivt alpint før). Jeg husker så godt det forbanna svære og tynne hoppet på Kongsberg. Og masse sinna folk som ropte at vi måtte varme opp og kjøre om ti minutter. Jeg husker vi måtte sitte å vente kjempelenge og det var dritkaldt. Det var de årene Erik Naess og Andreas Disch var de feteste folka. De tok alltid mye mer fart enn alle oss andre og ropte bare; DROPPE! Også sendte de den så jævelig. Det var fett.
MS: Men det er en fet konkurranse da, husker da PK Hunder ble Badass of the Year. Før Dølp (Tholmas Dølplads red. anm) vant den fem år på rad.
FF: Hvorfor er ikke dere med på NM?
MS: Vi har snakka om å være med på senior-NM faktisk. Gjøre masse 3-ere og 5-ere. Det er jo litt sånn at det ikke er lov å ta mindre enn 9-ere og 10-ere i Norwegian Open– da må old boysa ha lov til å gjøre max 540.
RAILSLIDE IS NOT A CRIME: Denne mannen ble politianmeldt for å ha kjørt rails på Ingierstrand i fjor vinter. Hør hva Magnus Støre har å si om det i podkasten lenger nede i saken. Foto: Kyle Meyr
FF: Hva slags elementer MÅ være med i en TP-epsiode?
CH: Hunder. Jeg har sikkert filma over 300 hunder. På NISS sa de at det var viktig å ha med et dyr når du filma. Neida. Men jeg synes det er fett å filme de, fordi de gjør så mye rart. Og knuste flasker.
FF: Hva med alle lydene?
CH: Jeg lager de fleste selv, noen har jeg funnet på nettet. Nå har vi vel gått bort fra mye av de trashy lydene. Daniel har også laget en lyd forresten. Ferielyden! Vi var så keene på ferie, så jeg satte på en sånn virtual beach på prosjektoren i stua også satt Daniel seg ned i sofaen, lente seg tilbake og sa sånn; Mmhmm.. Sånn ferielyd.
FF: (!) Noe mer som må med?
CH: Ja det må være små spots med lite fart og fisheyelinse. Det er alltid liten fart!
FF: Hvem gjør hva i TP?
MS: Jeg og Anders (Halfdansen, red.anm) prøver å hente litt penger så vi kan få til noe produksjonspenger og en slant til Chris som klipper episodene. Chris har ansvaret for å lage episodene men vi gir han ikke noen føringer utover det. Han har full kunstnerisk frihet.
CH: Jeg er elendig på alt sånn. Tall og det der.
FF: Dere filmer mye i Oslo. Hva er greia med Oslo?
MS: Det er en gullgruve hvis det er snø, men du må være kreativ for å ikke gjøre det samme som alle andre. Det er mye bra som har skjedd, for eksempel når Andreas Håtveit gjorde begge 270-ene på Kapellrailen med masse diskolys i trærne. Men det er pain når det ikke er snø. Eller hvis du ikke har bil.
NORSK HOPPSPORTS FRAMTID? Magnus Støre er en av få brukere av hoppanlegget i Midstuen. Foto: Kyle Meyr
FF: Har dere sett Oppdrag Nord-Norge?
MS: Jeg så det første året når PC lagde fiskepinner. Det var respect.
FF: Hva synes dere om Breckenridge egentlig?
MS: Det er kjipt at man må stikke dit for å kjøre bra park. Alle kjørerne i Norge låner ut navnet sitt og ryktet sitt og bildene sine til en park i USA liksom, det er jo flaut at man ikke har noe sånt i Norge. Vi har verdens beste snowboardlandslag og verdens nest beste skilandslag, vi burde hatt et bedre tilbud.
FF: Hvis dere kunne velge én skikjører av alle verdens skikjørere som skulle vært med i The Trashparty – hvem skulle det vært?
MS: Det er ganske utenkelig å havne i en sitausjon der man må be noen om å være med, men. Vi skulle jo egentlig filme med han JPV (aka Joffrey Pollet-Villard) etter halfpipe-VM i Oslo, men det ble ikke noe av. Det er så mange som kjører så fett og det er vanskelig å si hvordan folk ville funka i en TP-episode.
FF: Ok, da. Hvem er den mest perfekte Trashparty-kjøreren?
CH: Glen Plake.
MS: Hvem er det?
CH: En gammel skilegende med høyt hår.
MS: Jo, nå veit jeg det – Cato Lægreid. Han driver å sender`n aleine oppå fjellet.
FF: Blir det en film noen gang, da?
CH: Jeg har tenkt på det, men jeg har ingen skikkelig plan. Det kan skje! Jeg har egentlig velig lyst. Hvis jeg først skulle gjort det, ville jeg kun gjort dét. Lagd en film jeg er skikkelig fornøyd med, ikke bare filme litt gjennom vinteren og klippe det sammen til noe på våren.
Etter at dette intervjuet ble gjort bestemte TP seg for å lage film. Hør podkasten med Chris og Magnus her:
FF: Air`n Juie i Tryvann i fjor vår – hva var det?
MS: Vi ville samle folk av alle sorter, gode og ikke fullt så gode, lage en fet setup og så bare kjøre en dag. Ikke noe konkurranse eller noe sånn crap, bare kjøring. Var jo mange som mente at det var den beste dagen på ski det året, og jeg tror kanskje det henger sammen med det å bare ville shredde og ha det fett, og at flere av de som var der bare hadde kjørt konkurranser og de greiene der hele året.
Fire timer har gått siden vi satt oss inn på det lille rommet i den hvite eneboligen. Flaskene med gin og husholdningssaft er klare for panting og FF går ut i bilen og legger seg.
