Fra Fet ved Sykkylven til Trandal ved Hjørundfjorden tar det omtrent 6 timer. I tilllegg til spektakulær utsikt, byr turen denne dagen på vår, sommer, høst og vinter.
Fra parkeringen på Fet følger vi veien som starter langs elva. Mesteparten av klærne ligger i sekken når vi med skia på sekken tråkler oss opp den bratte moreneryggen på høyre side av elva. Sola titter jevnlig fram og med 10 grader i lufta varmer det godt i solhellingen.
På rundt 400 meter tar vi på oss skiene, og nyter godt av sporadisk medvind oppover en duvende dal. Det er meldt nedbør utover ettermiddagen, men det er vanskelig å forestille seg at det skal bli slutt på sommerværet vi nyter i den lange motbakken. Ruta går til dels slakt oppover mot vest, før vi kommer opp til en eggtravers som skal ta oss via fortoppen til selve Blåbretind på 1476 meter.
- Dette er jo en fantastisk topp, men den mangler mye på å få den samme statusen som sine mer kjente søsken i området, sier fjellguiden Kjetil Leknes, som er med på turen. Slogen er for eksempel en topp som fremstår som voldsom og alpin fra alle vinkler. Sett fra veien mellom Sykkylven og Stranda, kan man ikke si at Blåbretind trenger seg på.
Rett under fortoppen spenner vi skiene på sekken, og de som har, tar fram breøksa. For snøbakken vi skal opp er veldig bratt, og har midtveis en kort eggetravers som kiler i magen. Det har nå skyet til og utsikten mot syd er bokstavelig talt mørk, og det dystre lyset understreker den mektige naturen.
Fra fortoppen sklir vi inn under hovedtoppen, og tar det siste stykket til fots. Her er det lite hold i snøen, men så nær toppen får vi nye krefter. Det inspirerer også at det er kort tid til vi skal legge oss ut i store svinger ned den uspora flanken i retning Trandal ved Hjørundfjorden.
Toppen er i høyeste grad luftig, og vindskavlen mot Sykkylven gir all grunn til å holde en lav profil. Det blåser opp i det de lette regnbygene slår om til saftige smellkyss av noen sluddfiller.
At vi er 16 stykker i gruppa, gjør at det blir godt med strekk. Dermed blir det heller ikke et ekstremt tempo, sånn at nesten 1500 høydemeter kjennes merkelig overkommelig på begynnelsen av topptursesongen.
Nedkjøringen starter passe bratt for cruisingsvinger, og føret er heldigvis ikke for sugende. Etter en flate forbi et vann venter et nytt brattere parti. Regnværet gjør at vi ikke somler så veldig, eller har grunn til å bruke særlig med tid på filming og fotografering.
Nede ved grusveien rusler vi lastebiltransporten vår i møte. Deretter drikker vi noen ananasbrus mens vi venter på båttransporten fra Trandal til Hundeidvik.
I boka Toppturer i Norge er turen beskrevet, da med anmarsj fra Riksheim og Trandal. På denne tiden av sesongen anbefaler boka å ta med bil hvis du kommer med ferja over Hjørundfjorden. Da kan du kjøre mange kilometer opp grusveien.
