Produsent: PBP
Tittel: We - A collection of individuals
Jeg er imponert:
Dette er det absolutt kjedeligste åpningssegmentet jeg har sett. Så utrolig upersonlig. Joda, vi har fått med oss at PBP bruker RED-kamera og at slow-mo er gøy å leke med. Introen er et klasseeksempel på feilslått skiporno. Det hele er kortvarig, takk og pris.
Pep Fujas
Neste steg blir et langt byks ut i bratte fjellsider med store mengder snø. Pep Fujas er en gigant, og kjører rått. Han er en av de mest allsidige og dyktige skikjørerne der ute. Lekne linjer, bunnsolid på hopp og noe mange glemmer: Veldig dyktig i fjell.
Leigh Powis er ikke tam, tatoverer seg selv og eksponerer seg selv for mye betongkanter, harde landinger og alt som hører med. Han er drøy, finner mange morsomme trannies, transfers og landinger.
Fra BC til amerikansk stål
Riley Leboe og Joe Schuster har løssnø til pungen i British Columbia, og Joe Schuster har tatt et byks. Han kjører råere enn på lenge. Heldigvis har også Poorboyz har klart å dra med leken fra Whistler-bøllekollektivet «Kids», i allefall i to segmenter. Attitude, moro, en sunn porsjon faenskap. Om dere har sett Nitro-filmen «Hyped» der alt dreier seg om nettopp det, å ha det gøy! Sånt trenger skifilmer mer av! Dessverre er det litt for kortvarig. Uansett, Mike Henitiuk kjører fint, Josh Stack er litt smågæern og ganske underholdende. Charley Ager kjører fremdeles med lange ski og lander switch etter store dropp, helt til Cam Riley tar over. Riley holder seg til bomb-drops og bratte rails med virkelig krappe kinks, men så er han flink til det også.
To andre filmselskap
Så ser vi på Legs of Steel med blant andre Paddy Graham og Bene Mayr, før vi tar et besøk til et annet film-crew med Stept og deres Sean Jordan, som oser av talent. Kameraten Clayton Vila er ikke dårlig på ski han heller, og dette urban segmentet er uten tvil filmens beste.
Dane Tudor er en allsidig skikjører og viser seg frem fra flere sider i storfjell, løssnøhopp og park. God flyt i linjer og stilsikker i triksene som han tar enten ut klippedropp eller hopp med trakkemaskinspor.
Solid avslutning
Karl Forstvedt kjører også bra, bare synd at filmens «spesielle element», et hopp med motstående loddrett landing, ikke egner seg til film. Siste mann ut er allerede en veteran, til tross for at han kun er 20 år. Men, som vi har sett hos MSP før, han fortjener sistesegmentet. Sean Pettit er et unikum på ski, stort mer trenger en ikke å si. Dobbelflips på hopp, hardkjør i linjer, og alltid lekent, uansett.
Så hvordan er filmen?
Første segmentet er helt krise, men heldigvis veldig kort. Pep Fujas er rå og «Kids» gir filmen litt ekstra lek. Vi får Whistler rednecks og får innspill fra to andre film-crews med Stept og Legs of Steel.
Men hvorfor skal vi høvle over hele fjøla? Hvorfor ikke fokusere på noe? Er det et mål i seg selv at i alle fall et eller annet i filmen skal kunne underholde alle og en hver? Resultatet er en veldig sprikende film. De låner kredibiliteten til Stept på streetrails, litt euro-trash fra Legs of Steel og kanadisk faenskap fra «Kids». I tillegg har de sine egne tidvis sterile shoots. PBP smeller på “We - a collection of individuals” som en klisterlapp for å gi filmen en helhet den ikke har. Og selv om utøverene er gode blir ikke filmen god. Som et filmselskap så forventer jeg noe som er selskapets eget. “We” ser ut som et dårlig lappeteppe, der de setter sammen biter som ikke helt passer sammen. Flere høydepunkter, men filmen når ikke opp.
Terningkast (svak) 4
