Sigbjørn Tveit
Foto: Hans Petter Hval
Vår nye skifilmanmelder Sigbjørn Tveit (21) fra Voss har sett 114 skifilmer. I tillegg har han selv deltatt i flere av dem – og i år får vi se han i Less fra Level 1 og Video Entertainment fra The Trashparty. Sigbjørn er dermed godt kvalifisert til å anmelde skifilm i bladet og på nett denne høsten. Selvsagt får han ikke lov til å anmelde de to filmene han selv er med i. Sigbjørns favorittskifilm er «Not Another Ski Movie», produsert av Henrik Rostrup og Poor Boyz Productions.
For tredje året på rad er norske Wordup Projects aktuelle med fullengders skifilm, gratis på nett. En drøy uke etter premierevisningen på Rockefeller var det på søndag endelig duket for strømmingsfest på Vimeo-kontoen til Marcuz Schultz og gjengen bak The Dark Road.
Det filmatiske uttrykket er estetisk glattpolert. Klipp fra mørke bygater i sakte kino, super widescreen og ambient musikk møter meg. Et lite sekund lurer jeg på om jeg kan ha satt på en Stept-film ved feiltagelse, men de flagrende lokkene til Halvard Hovland på rullebrett nedover Maridalsveien gjør at jeg slipper å dobbeltsjekke. Etter hvert stemmes det i med blues-gitar, og åpningsparten med den blide hallingen er i gang. Radio Moscow-sangen har høyt energinivå, og Halvard leverer stilfull kjøring. I det Simen Nygård tar over stafettpinnen og runder av segmentet i matchende kvalitet, har man inntatt en behagelig sittestilling med optimisme for det kommende kvarteret.
En ubeleilig skuffelse kommer sigende når det siden fortelles om lite snø og vanskelige opptaksforhold. Heller ikke Schultz klarer å formidle denne velkjente regla på en spennende måte. Ikke uventet må de pakke sammen pakkenellikene og dra utenlands; i dette tilfellet til Helsingfors.
Til tross for at sammenligningsgrunnlaget på de smått legendariske spottene kan komme til å ta litt brodden av inntrykket for de mest innsatte ski og snøbrett-filmentusiastene, stiller twintip-vennene opp med imponerende kjøring, rå stil, og kreative innfallsvinkler på spots og triks. Dette er gjennomgående for hele filmen, enten det er Sjur Sætrens løssnøkjøring i Japan, eller Shea Flynn-look-a-like Vemund Venners one foot wallride rodeoer i Trysil.
The Dark Road er ikke originalitet i sin pure form. Det tråkkes i noen feller med det som i utgangspunktet er en velfungerende dokumentarisk ramme, og uttrykksmessig ligner det litt på noe vi har sett tidligere. Likevel burde dette være 22 obligatoriske minutter for alle Norges (og verdens) jibbeentusiaster, høsten 2014. Dramaturgisk er filmen et veldig godt eksempel på hvordan actionsport best formidles. Den går hardt ut, holder spenningsnivået oppe, før Martin Solhaugen runder det hele av med filmens mest imponerende enkeltmannsprestasjon!
Bravo! Dere er flinke med kamera og twintips!
Hva mener du om filmen? Se den her:
