«One for the Road»
Teton Gravity Research (TGR)
Filmen starter med en solid helamerikansk intro. Country musikk, highways og en malborostemme som får Dirty Harry til å høres pinglete ut.
«Life is a journey», er en reise med nye opplevelser underveis, nye erfaringer og utfordringer. Filmen er rimelig uhøytidelig, men i den grad det finnes en historie så stammer det fra den nomadiske tilstanden de fleste skiproffer har, nettopp “on the road.” Filmen er også en hyllest til dette!
Todd Ligare har kjørt ski i 27 år, og kjører relativt hårete! Her har vi kjøring i kjent TGR-stil, ut store klipper og med minimal respekt i Jackson Hole. Men dette er egentlig bare en liten oppvarming: for plutselig tas vi gjennom en ganske så kunstferdig overgang og vi på plass sammen med Sage Cattabriga-Alosa som også setter seg høye mål. Noen av linjene han legger bak seg er helt rå, og han viser at han ikke har glemt sine ferdigheter på hopp heller! Lekne linjer, stupbratte linjer og noen gode hopp.
Overgangen til bunnløs pudder i Baldface er ikke dum den heller. Grete Eliassen, Dylan Hood og Sage nyter snøforhold og en avslappet stemning i de kanadiske skoger, og jeg skjønner de godt. Men så gjør TGR plutselig noe uvant, de drar en “MSP” og kjører inn en liten “James Bond - Casino Royale” i Montenegro som sikkert var morsom for filmcrew og utøvere, men tar seg dårlig ut på skifilm. De skulle heller ha fokusert på folket og kulturen de også såvidt viser til i dette segmentet, for det er derimot ganske underholdende. Og slike turer og eksperimenter klarer TGR å få godt materiale ut av. Roner, Hood og Longe ser ut til å trives godt med Makedonsk kultur, reiseoppleveser og relativt god snø.
Folk har vel forsåvidt fått med seg at Jackson Hole også hadde snø i fjor, store mengder. Det neste segmentet inneholder akkurat dette, Jackson Hole, store mengder snø og et knippe ganske så solide skikjørere. Et lite segment som Chris Benchetler har for seg selv skader heller ikke. Solide jibs, bra hopp og noen fine linjer. Så tar vi turen til British Columbia der Ian McIntosh, Callum Petit, Sage og Dana Flahr kjører skuter, løssnø og noen virkelig fine linjer. Formelen gjentar seg gjennom filmen, heldigvis. Og her er det også verdt å nevne Callum Pettit, storebroren til Sean, som kjører utrolig fint i denne filmen!
Det var kanskje noen som fikk med seg at Andreas Håtveit skulle filme for TGR tidligere i vinter, og det har han. På Island. Island satser knallhardt på å bli en vinterdestinasjon, på å bli brukt i filmer og få oppmerksomhet. Resultatet i denne filmen er et spennende jib-segment, med fine bilder og gode jibs, det er bare litt synd at det blir litt for lite skikjøring og litt for mye tull. Rory Bushfield kan hoppe av utrolig høye skip ut i vann, og er ganske så vill, men å bruke halve Island segmentet på dette er nå litt i overkant.
Ian McIntosh derimot får en skjeldent nok av. Han er også vill, kjører noe helt infernalsk og legger bak seg noen linjer her som er helt vanvittige. Han får riktignok et veldig ublidt møte med sine egne begrensninger og brekker lårbeinet, men dette segmentet er i seg selv en god grunn til å kjøpe filmen for alle storfjellsentusiaster.
Og så har filmen også kommet til det punktet der en begynner å se på klokka. Ian McIntosh føltes som et avslutningssegment, men den gang ei. Filmen er satt sammen av et mylder av destinasjoner, og filmtittelen får en bismak, for veien til avslutningen blir lang. TGR vil nå “alle” og burde kanskje ha ofret noe av materialet, deriblant forsøket på filmparodi i Montenegro. Det finnes ikke dårlig skikjøring i filmen, men det er en ganske drøy dose, og konseptet “on the road” mister også litt grepet i neste segment: En heli-shoot på et park hopp bygget på toppen av en fjellrygg i Baldface Lodge. Jeg skjønner det er en kul mulighet, men her er de plutselig i gang med kryssklipping i høyt tempo og slowmotion misbruk, kutter triksene midt i lufta, tidvis litt dårlige vinkler og hoppet ser langt ifra like bra ut som plasseringen for kjøringen er også litt halvveis. Dette segmentet er et feilskjær. Skryt for innsatsen men TGR har stilt med mye bedre jib-segmentet enn dette. De skulle heller ha satser på å få Islandsegmentet lengre og med mer skikjøring. I stedet ofrer de mye tid på en ren North Face foto-shoot som ødelegger en del for filmen.
Alaska blir siste stopp, og Todd Ligare får endelige sin mulighet til å kjøreski her. Han er heller ikke alene om å kjøre hardt på ski her. Dette er et knallhardt segment, med fantastiske rå linjer. Herlig god råskap! Men det finnes et “men”, for filmen er massiv, langvarig og intens. Todd Ligare sin lykke hjelper, men råskapen kommer ikke helt til sin rett fordi filmen føles alt for lang.
Alt i alt er det flere av disse segmentene som er minneverdige og soleklare seksere på terningen, og godt som all filmfoto er veldig bra, de treffer godt med musikkvalg, TGR reiser til mange spennende destinasjoner, men i en film med en slik tittel burde de holdt seg til de spennende reisene og det de er best på. Og holdt seg for gode for en del mindre vellykkede filmstunts. Da ville filmen vært fantastisk!
Terningkast 4, dessverre.
