Andreas B. Amble
Andreas har mer eller mindre anmeldt skifilm for Fri Flyt helt siden du så filmene på VHS. I høst har han fått ny anmelderkollega, nemlig Sigbjørn Tveit. Men ettersom Vossingen selv er en av hovderolleinnehaverne i Less, tar Amble pennen fatt. Andreas studerer til daglig kunst i Malmö.
Duncan Adams starter Less, og fyller et savn som har lurt i bakgrunnen siden hans fantastiske halfpipe-runs for tre år siden. 360 til zerospin i åpningen av runnet har blitt erstattet av solide og veldig underholdende linjevalg i løssnø og bidrar til at skuffelsen over Parker White sitt fravær i filmen, ikke blir for sterkt. Magnus Graner kjører hardt, og har med dette sitt definitive gjennombrudd, som vel kan sies om hele «The Bunch» (som også kommer med sin egen film i år).
LJ Strenio er flink, men gir kanskje ikke samme flyten. Delorme, derimot er seg selv lik og hans switch til nose-butter 900 tail, er kanskje min favoritt i hele filmen, selv om lydsporet er helt idiotisk. Skulle gjerne sett mer av Delorme, men samtidig var det godt å bli kvitt den lyden på stereoanlegget.
SE OGSÅ: Traileren til Level 1 – Less
Joss Christensen er en flink kar med noen veldig bra triks, men jeg går glatt over til å skryte av filmanmelderkollegaen min, Sigbjørn. Vossingen kjører helt objektivt sett utrolig rått og er sammen med LSM (Lucas Stål-Madison), som kommer senere, filmens mestere av finesse.
Tanner Rainville har lært seg å lande uanstrengt switch i pudder, og det ser ut til at han har det gøy der ute. Kai Krepela har et langt og bra segment, Will Wesson er fortsatt flinkis, Shay Lee er et bra tilskudd til Level 1, Banks Gilberti kjører fortsatt bra og til tross for at Wiley Miller tidvis tar tailgrabbene sine like langt ned på utsiden av skia som Vincent Dorion, er han dyktig på ski og det ser ut som om han jobber hardt for minuttene på film. Hans cork 1080 og muligens den diggeste 720 tre-tap jeg har sett, kompenserer for det meste.
Tatum Monod er en jente som gjør strake avslappede doble backflips og kjører bra linjer, før Sandy Boville tar oss tilbake inn i den omtalte storbyjungelen sammen med Logan Imlach som kjører noen jævla fete overganger. Tim McChesney er en flink gangster, men LSM imponerer mye mer, spesielt fordi han har en fantastisk følelse med underlaget. Sammen med Sig Tveit, Per Hägglund og Shay Lee kjenner de også litt på underlaget på Riksgränsen, der Per setter et verdig punktum med sin 360 stale.
Det finnes kanskje en revert for mye i filmen, men desto flere lyspunkter. Level 1 fortsetter sin trend og lykkes enda bedre med årets film enn fjorårets.
Terningkast: 5
