Andreas B. Amble
Foto: Hans Petter Hval
Andreas har mer eller mindre anmeldt skifilm for Fri Flyt helt siden du så filmene på VHS. I høst har han fått ny anmelderkollega, nemlig Sigbjørn Tveit. Men når vossingen selv er har deadline rundt hjørnet, tar Amble pennen fatt. Andreas studerer til daglig kunst i Malmö.
Dynafit er ute med sin nye From the Road. Det er langt fra første gang en utstyrsprodusent lager en film med sine atleter og utstyret godt plassert i midten av filmruta. Oakley filmen 1242 er muligens et referansepunkt hos flere av Fri Flyts lesere, men det er opplagt at det ikke er en blåkopi av denne Dynafit ønsker å lage.
LES OGSÅ: Se From the Road (filmen er tilgjengelig fra til klokken 24.00 torsdag kveld!)
Det første to minuttene av Dynafits film er fylt til randen av klisjeer og opplagt informasjon, som at filmen er om det de elsker, altså ski. Musikken og presentasjonsformen minner litt om tv-shop og virker helt unødig og malplassert i en slik film. Heldigvis beveger den seg videre opp til Cody Barnhill og vakre fjell, en kombinasjon vi kan se mer av. En teamsamling som innebærer storfjellskjørere, guider og en spandex elskende randonneutøver gir også noen veldig fine perspektiver, som gir filmen sårt etterlengtet humor og muligheten for en bredere historie enn de første minuttene signaliserte.
Filmen klarer ikke å gi et godt bilde på det poetiske og meditative i naturen, gjennom å gå til topps, og vise verdien av turen opp. For filmen sin del er dette en krevende oppgave, og vanskelig å lage god film av, men det er noe jeg likevel savner.
Den dramaturgiske kurven løftes litt opp av Diamond Peak, og selv om det kunne ha vært alvorlig resulterer det i et minutt med jevn skikjøring med et tryn med en heldig utfall. Meteorite er derimot hovedfjellet, historiens møtepunkt, stedet der Eric Henderson knakk nakken fem år før, som nå skal bekjempes på nytt. Å ha forståelse for redselen til Hendrikson er enkelt, og svingene han tar nedover samtidig som han bekjemper sine traumer er fristende.
Musikk er det vanskelig å si noe objektivt om, men det kjennes som et desperat forsøk på å hype opp stemningen og resultatet minner om spillmusikk fra 90-tallet. I virkeligheten er det som skjer på skjermen nok bedre uten musikk. Å stå på toppen av slike fjell kan vanskelig sammenlignes med billig hektisk synt-electro. Filmingen og klippingen lider tidvis av det samme, der den av og til kommer i veien for skikjøringen.
I det store og hele er filmen en fin kompistur til fjells, fylt med amerikanske klisjeer og solid produktplassering, men det er å forvente. Skikjøringen og fjellene er bra, men burde fått enda mer plass i filmen, spesielt fra Cody Barnhill. Det handler ikke om manglende sympati for Eric Hendrikson, men historien virker litt malplassert i denne filmen. Filmen klarer ikke å spille på persongalleriet, ulike forhold til naturen og den fine turen opp blir byttet ut med en kamp mot gammel redsel. Filmen kunne lett vært mye bedre, den er det bare ikke, men det betyr ikke at den ikke er verdt å se disse 25 minuttene.
Terningkast:
Filmen ser du her -fram til klokka 24.00:
