Sigbjørn Tveit
(Foto: Hans Petter Hval)
Skifilmanmelder Sigbjørn Tveit (21) fra Voss har sett 114 skifilmer. I tillegg har han selv deltatt i flere av dem – og i år får vi se han i Less fra Level 1 og Video Entertainment fra The Trashparty. Sigbjørn er dermed godt kvalifisert til å anmelde skifilm i bladet og på nett denne høsten. Selvsagt får han ikke lov til å anmelde de to filmene han selv er med i (les anmeldelse ved å klikke på filmene).
Mens teamfilmer i årevis har blitt spydd ut hos våre monoplankede allierte, har fenomenet på mystisk vis vært mangelvare i skifilm-gamet det siste tiåret. 11 år etter at Oakley presenterte legendariske Session 1242 i samarbeid med Poor Boyz Productions, kan vi igjen endelig nyte godt av at et varemerke i skiindustrien har valgt å engasjere seg i filmproduksjon.
Hårene reiser seg i det James Hetfield anno 1986 stemmer i med Welcome Home til svorske Kim Bobergs åpningspart. Etter flere år som kryssklippoffer hos Field Productions, er det forfriskende å endelig få se Boberg snekre sammen parten som jeg spår blir hans store gjennombrudd internasjonalt.
Selve plogen for freeskiscenen, Henrik Harlaut, minner oss om at han er verdens beste skikjører enten det gjelder street, backcountry eller nyshapede slopestyleløyper i Russland. Det minner mye om 2004-versjonen av Armada-kollega Tanner Hall. 10 år senere gjør heller ikke Tanner skam på navnet sitt, da han sammen med Riley Leboe, Mike Hornbeck og nylig avdøde JP Auclair pløyer skoger i British Columbia. Gjensynet med den kanadiske pioneren er betingelsesløst gledelig, men blir naturlig nok ekstra spesielt post mortem.
Estetikken med olje i vann gjør seg nok bedre i Armada-katalogen enn på film. Med det som kan tenkes å være et begrenset budsjett får ikke regissør og prosjektansvarlig Corey Stanton til det helt store, visuelt sett. Grafikken ser litt uferdig ut, og kombinert med at det veksles mellom superklare HD-bilder og klipp filmet med billigkameraer, gir dette filmen en rotete helhet.
Etter å ha blitt paralysert av Phil Casabons avslutningspart, står det klart for meg hvorfor filmen bærer dens tittel. 25-åringen skiller seg virkelig fra alt annet når han snirkler seg rundt og ned det Øst-Europa har å tilby av rekkverk, mens han spiller tyngdeloven puss som kommer til å gi fysikklærerne på Sonans alvorlige forklaringsproblem på mandag.
Skifilm med kulere kjøring skal du lete lenge etter!
Terningkast: 5
