Sigbjørn Tveit
(Foto: Hans Petter Hval)
Skifilmanmelder Sigbjørn Tveit (21) fra Voss har sett 114 skifilmer. I tillegg har han selv deltatt i flere av dem – og i år får vi se han i Less fra Level 1 og Video Entertainment fra The Trashparty. Sigbjørn er dermed godt kvalifisert til å anmelde skifilm i bladet og på nett denne høsten. Selvsagt får han ikke lov til å anmelde de to filmene han selv er med i (les anmeldelse ved å klikke på filmene).
Helt siden 1996 har Wyoming-baserte Teton Gravity Research (TGR), sammen med noen av verdens dristigste skikjørere, produsert kvalitetsfilmer i skyggen av storebroren MSP Films. Etter den gode mottagelsen av fjorårets «Way Of Life», kunne TGR tidligere i høst smykke seg med tittelen «Film Of The Year» under IF3s kåringer i Montreal.
I introsekvensen presenteres nye seere for Tetons etter hvert standardiserte forholdsfordeling mellom storfjellkjørere og mer urbane snirkelsnurrere. I år er gærningen Karl Forstvedt og OL-vinner Joss Christensen gutta som med saggebukse skal redde æren til det Gore-Tex-bekledde filmselskapet, blant det som ellers er et hav av aldrende skjeggemenn med snøscooter, ishakker og oppblåsbare glidelåser.
Etter littegranne b-materiale, noen sponsorlogoer og et par velkomponerte naturbilder i fortfilm, gjør de nyliberale amerikanerne i Teton Gravity Research det utenkelige – de åpner filmen med en kvinnelig rolleinnehaver! Velkommen til 2014! Det faktum 24 år gamle Angel Collinson kjører ski som en mann, gjør at de aller mest kjønnskonservative likevel kan slappe av.
Tim Durtschis stilfulle oppvisning er delvis klipp man tidligere har sett fra X-Games Real Snow, men det fungerer utrolig mye bedre når det ikke konkurreres om hvem som kan produsere det mest testosteronfylte minuttet. Side om side med Dane Tudors store trikspose, og nykommeren Nick Mcnutts ungdommelige terrengtilnærming, utgjør trioen en stor del av filmen med sin off-piste-akrobatikk.
Veteranene har gått for en enkel, estetisk ren profil, med et glattpolert filmatisk uttrykk. Deterhelikoptre, sakte kino og typisk. Likevel våger TGR å eksperimentere kunstnerisk utenfor disse rammene. Dialoger og stemmeopptak virker ikke like arrangerte og manusbaserte som hos mange av konkurrentene. Det presteres både foran og bak linsene, men det blir ikke pompøst og selvhøytidelig. På den andre siden savner jeg «wow»-øyeblikkene som kreves for å holde oppe drivet gjennom alle de 80 minuttene.
Almost Ablaze ser du på storskjerm på Månefisken under Fri Flyts Vinterkickoff lørdag! Traileren ser du her!
Terningkast: