Det er ikke bare i Sogndal man kan kjøre pudder før og etter jobb. Et «kraftig» snøvær natt til onsdag og utover onsdagen i Oslo gjorde det mulig å teste årets første pudder i Wyllerløpya. Tidsvinduet var kort og uværet Ylva var på vei med sine varmegrader. Rett etter jobb, og mens det fremdeles var snø i lufta, ringte jeg Henrik som jeg regnet med hadde de samme abstinensene som meg og i sjutiden dro vi oppover mot Sørkedalen og Wyllerløypa. Vi kjørte i kraftig regn gjennom ring 3, men regnet med at dette kom som lett pudder i høyden. Vel oppe på parkeringen i Wyllerløypa var det fremdeles noe snø i lufta. De fleste ville nok kanskje kalt det regn, men la oss bare enige om å kalle det progressiv pudder.
Jeg var blitt lei (les misunnelig) av daglige oppdateringer fra diverse sosiale medier om pudderkjøring i Sogndalsdalen. Nå var det vår tur! Temperaturen steg sakte, men sikkert og vi hadde ingen tid å miste. Etter en rask risikovurdering ble vi enige om å droppe både sender-mottaker, søkestang og spade.
Vi fikk på fellene og la på vei oppover løypa. Snøkanonene hadde stilnet for kvelden og flomlyset var skrudd av. Det var kun oss to med hver vår hodelykt. Vi var sikret førstesporet! Det var stor spenning til årets første tur. Vi hadde kanskje ikke pudder til knærne, men det rakk da i hvert fall opp til tærne.
Vi så oss selv i Sogndalsdalen mens vi suste nedover den pudderfylte traseen. Vel nede ble det en rask «high five» før vi satte på fellene for nok en tur. På siste turen ned møtte vi et par fra Frankrike som var på vei oppover med snowboard. Vi forlot dermed Sogndal i våre tanker og så for oss litt fransk alpepudder på de siste svingene.
Etter en liten afterski på parkeringsplassen var vi fornøyde og lot Ylva ta over natten.
