Erik Aalde var den første profilen noensinne i Fri Flyt. Han var med i første utgave da han var 25, andre gang som 35-åring, og nå teller han 45 vintre.
NESTEN LEGENDE: Erik Aalde er den eneste som har tre profiler i Fri Flyt.
Lesetid: 11 minutter
– Jeg har registrert at heldress har blitt umoderne? Jeg har min fortsatt, men det er høl i den, så jeg bruker den ikke. Erik Aalde (45) sitter i en haug med Lego på stuegulvet i det midlertidige huset hjemme i Trondheim og leter etter en brannmann på vegne av sønnen Torstein. Samboer Ingrid haster forbi på jakt etter den andre av de tre sønnene, og svarer temmelig kjapt på Eriks spørsmål om han er 45 år mentalt.
–Nei, men kanskje 39?
I 1998 proklamerte tidenes første Fri Flyt at Erik Aalde (25) fra Trondheim var en rastløs råskalle som hadde overnatta hengende i ei klatresele øverst i Trollveggen, laga sine egne plast-telemarkstøvler lenge før han ble myndig, og kjørt dyp pudder mer eller mindre overalt. I 10-års-jubileumsnummeret i 2008 forklarte Erik (35) at han skulle begynne med en ny sport annethvert år, og at orientering er den edleste av alle sporter:
– Orientering har jeg sluttet med. Jeg sparer det til jeg blir småbarnsfar, sa han i 08. Derfor starter Eriks (45) historiske analyse med nettopp den edleste av alle sporter.
OM ORIENTERING
– Jeg har begynt på med det ja, er til og med trener for ungene! Så den lovnaden holder jeg. Det er deilig å springe, man glemmer at det er tungt siden hodet brukes på å finne fram. Mestringsfølelsen når jeg finner rett post er herlig, og minner om frikjøring; man må være strategisk og smart. Dessuten liker å være for meg sjøl i skauen. Selv i VM slipper orienteringsløperne masse publikum. Det er bra.
OM TOPPTUR
– Vi gikk topptur på telemarkski på 90-tallet, og det var fint det. Kollegene mine i Molde har jo gjort dette mye lenger enn meg. Vi gikk på Fritschi rammebindinger og de greiene der på slutten av 90-tallet, og jeg har alltid eid toppturutstyr siden da. I Jackson Hole for omtrent tjue år siden hadde vi heiskort til 12 000 kroner som ikke gjaldt i helgene, så da ble det topptur. I 1998 var det ordentlig nedtur å ha på seg toppturstøvler, så jeg kjørte lenge med vanlige alpinsko. Nå begynner toppturutstyret å bli veldig bra, jeg har til og med kjørt noen dager i anlegg med toppturutstyret mitt, men jeg er jo ganske lett. På fast føre er alpinutstyr mye bedre, og toppturski er for lette til å funke bra til frikjøring. Ingen lette toppturski kan måle seg med tunge frikjøringsski.
– Hva med støvlene de siste tjue åra?
– De har blitt veldig bra. Mange av støvlene med gåfunksjon er nesten som fullverdige frikjøringssko.
– Du har alltid vært glad i å kjøre skiheis. Er det aktuelt for deg å ikke eie dedikert heis-utstyr?
– Nei. Tunge ski er mye bedre, og det kan man ikke gjøre noe med; å erstatte tyngde med noe annet er ikke mulig, i hvert fall ikke ennå. Dessuten liker jeg lange ski, og har alltid kjørt ski over 190. Å kjøre rundt i heisen på lette ski på 180 kommer ikke på tale (Erik er 174 selv, journ. anm.).
OM TELEMARK
– Jeg slutta i 1998. Prøvde slalåmski i Alpene, og da ble jeg solgt. Skikjøring er noe helt annet når du kan ligge framme i støvlene og kjøre fort. Jeg har ingenting imot telemark, men jeg har ikke telemarkutstyr lenger. Har skadet meg en del på telis, og det er det slutt på nå. Man er mye mer robust på alpint så lenge bindingene er stramme nok. Jeg glemte plaststøvlene til Alpene en gang midt på 90-tallet. Da lånte jeg lave lærsko av en kompis. Det var skikkelig gøy, men da må du bare konkurrere med deg selv, og ikke andre.
OM SKI
– Jeg fikk noen ski fra Olin og Atomic en gang i tida, men det var kanskje ikke så bra. Jeg ville nok fått bedre ski hvis jeg kjøpte dem sjøl. Fikk noen par fra storebror Trond, men det er kanskje ikke spons å få stæsj fra broren sin? Jeg er uansett sjukt kritisk, så ingen vil sponse meg, men fikk noen tsjekkiske klær en gang. Spons har aldri vært viktig for meg. Å få gratis stæsj følger med en del andre forpliktelser.
– Hva med skiutviklinga de siste tjue årene?
– Kun positiv. Moderne ski har gjort løssnøen tilgjengelig for mange, det er mye lettere å kjøre pudder nå. Joda, det er vel bra det, men i gamle dager kjørte vi kortsvinger og trengte ikke lange bakker. Toppheisen i Vassfjellet var mer enn nok. I dag er du ned der på to svinger. Det er kanskje negativt med store ski? Men det er også vesentlig artigere nå.
– Hva med konkurransen om løssnøen? Det er jo en konkurranse hvor du historisk sett har hevdet deg svært godt?
– I dag virker det som toppturtrenden har gjort at mange velger topptur i stedet for heisen- legg på pudderdager, som gjør konkurransen mindre. Det var nesten mer konkurranse før.
– Hva med twintip?
– Jeg bruker kun baktuppen ved uhell. Så den kan være kjekk å ha. Uten baktupp er du sikra kollbøtte, men med er det en viss sjanse for å redde seg inn
OM ERIK AALDE
– Sivilingeniør, jobber med stålstrukturer i Axess. Har tre gutter og samboer, og det siste er jo den største forskjellen siden 1998. Ja, og jeg vil tro jeg er litt mer moden. Eller voksen om du vil.
– Kjører du like mye ski?
– Det blir ikke så voldsomme mengder, men mer langrenn enn før. Fikk nok ikke mer enn 25 dager i skianlegg sist vinter. Var kanskje opp mot 60 i 1998, og enda litt mer da jeg konkurrerte i telemark. Men jeg er fortsatt i Alpene hver vinter, og det har jeg vært siden ganske lenge før den første utgaven av Fri Flyt.
– Hva med rastløsheten, som ble omtalt på forsiden av den første utgaven?
– Har fått litt mer roen nå. I 1998 hadde jeg flere tanker om å bli bedre, gjøre mer og nå noen mål. Jeg var mer opptatt av konkrete og målbare ting, særlig førstespor. Sånn er det ikke lenger, det er ikke den slags som gjør en glad. Nå handler det mer om å ha det gøy med det man driver med der og da, for eksempel sykle med ungene i Bymarka, eller kjøre ski med dem og glede seg over at kidsa har det artig.
– Hva med internett?
– Ja, sosiale medier er en stor forskjell i samfunnet siden 98, men ikke for meg!
OM FRIKJØRING
– Frikjøring har blitt veldig kult – det er stilig når de drar på. Mye mer flyt i konkurransene nå, og slutt på de der huckegreiene hvor folk knuste jekslene og fikk pallplass. I dag er det mindre gøtsing og mer kjøring. Viktigst i konkurranse er at utøveren sitter igjen med godfølelsen og viser det hun gjør til vanlig, det som er gøy; kjøre fine linjer i høy hastighet. Det er jo det som gir den beste følelsen etterpå. Sånt skårer godt nå, som er bra. Det er kult med saltoer og sånt, men det må ikke bli sånn at den som er jibber gjør det bra bare på grunn av knep. Man må få betalt for å ligge over skoa i balanse og kjøre godt.
– Du vant Røldal Freeride Challenge i 2005 ved å følge den oppskriften. Hvordan var det?
– Jeg hoppa ingen store ting. Det var ganske få som hadde flyt på den tida, og jeg vet noen var skuffa fordi de oppsøkte eksponert terreng uten å få betalt for det. Men det gjelder å finne noe originalt, og tilpasse seg hva dommerne ser. I finalen kjørte jeg i et område ingen andre kjørte i, og klarte å kjøre med fart og flyt. Uten at det var veldig krevende teknisk eller risikabelt.
OM SKIMOTE
– Skimoten har gått mot det bedre siden 1998. Litt mer sånn randopreg nå, det er unektelig mer funksjonelt med litt trangere bukse. Det er veldig kjekt å ha en goretexdress til alt, både klatreturer og kjøring i skiheisen. Samtidig ser jeg stor forskjell på folk i de to anleggene jeg besøker mest; Vassfjellet og Oppdal. I Vassfjellet har folk vanlige klær fra XXL og sånn, men i Oppdal er det som et moteshow. Alle har fænsi skidresser i flotte farger. Jeg sier; bruk heller pengene på å dra til Alpene enn på dyre skiklær. Men hva gir størst Co2-avtrykk av alpetur og Gore-tex dress?
OM SKIKJØRING I UTLANDET
– Jeg er ikke i tvil; Alpene har de beste skianleggene. Der er ingen regler og vanvittig mange høydemeter, selv om snøen kanskje er bedre i Amerika.
– Hvordan er kampen om førstesporene i dag sammenlignet med på 90-tallet?
– I dag må man være sjukt forsiktig med å si hvor man har vært. Værmeldingene var mye dårligere og vanskelig tilgjengelig før. Vi hadde ADAC-boka (oversikt over skianlegg i Alpene, journ. anm.), og prøvde å tyde værsystemene, for så å ringe skisentrene og spørre. Vi lærte fort at de lyver så det renner. Erfaring var helt avgjørende for å skåre gode forhold. I dag er informasjonen mye mer åpen og konkurransen større. Folk flyr jo til Engelberg på impulstur basert på yr.no. Sånn var det ikke i 98. Vi var i Val d ́Isere i 1996-97 og kjørte laps i Bananen hele dagen, og konkurrerte med 20 mann i den enorme lia. Uspora snø på hver tur hele dagen. Sånt kunne du oppleve den gangen. I dag er det oppkjørt etter en time.
– Har du klart å beholde noen av de hemmelige stedene dine? Du er jo ekstremt nøye med å aldri avsløre noe for oss som skriver i Fri Flyt?
– Å ja! Jeg har fortsatt hemmelige plasser jeg nekter å si noe om, men det er jo egentlig enkelt å finne dem selv: De må ha skog – for du vil kjøre der når det snør, og særlig når det klarner opp etterpå. Anlegget må også ha riktig høyde og terreng, og det finner du på kartet. Og du må regne med en dag på å bli kjent. Afterski må ikke være et kriterium, men mye dansker og nederlendere er bra.
OM GOGGLES
(Bakgrunn for dette litt smale punktet: Erik har i svært mange år vært trofast mot et par Cebé goggles, som strengt tatt ikke var så fine selv da de var moderne i 1998. På det ferske bildet i Fri Flyt nummer 60 fra 2008 hadde han de samme brillene. Derfor lurer vi veldig på hva status er i 2018.)
– Jeg kasta Cebé-brillene da vi reiv huset i sommer. De var utslitt. Så nå kjører jeg med et par Oakley tror jeg. De er veldig gode, jeg kjøpte de til fullpris, og tipper de er moderne. Er helhjelm blitt umoderne forresten? Jeg har en, men lurer på å sage av hakebeskytteren.
OM Å BEGYNNE MED EN NY SPORT HVERT ÅR
– Den lovnaden må jeg gå tilbake på, og anbefaler det heller ikke. Man blir bare stressa og utbrent av på ha sånne mål, som i tillegg krever enorm garasje. Jeg husker ikke hva den siste sporten jeg begynte med er. Eller jo, vent. Jeg kjøpte en katamaran i fjor. Den har jeg holdt på litt med.
OM SKI I NORGE
– Det var nesten mer konkurranse om førstesporene før randobølgen. Nå virker det som mange velger rando på pudderdagene. Men det er viktig å kjøre så mye heis at man blir så god at man kan banke på også når det er hardere og mer krevende forhold. I gamle dager på telemark måtte man ha myk snø. I dag kan en dag med hard eller vindpakka snø være sjukt gøy, men da funker ikke myke og lette jibbe- eller toppturski.
OM FRI FLYT
– Dere har nok et atskillig bedre kontaktnett nå, siden det var meg dere intervjua i første utgave. Jeg tror kanskje Fri Flyt følger trendene mer nå enn i starten.
– Fantes det trender i 98?
– Åja, du skulle jo teipe goretexbuksa!
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.