Maria Leganger (23)
En av to vinnere av bloggstipend gjennom Snøskred nei takk-kampanjen. Maria har bachelorgrad i Idrett & Kroppsøving med fordypning i Alpin Skiferdsel og friluftsliv. Bosatt i Sogndal, hvor med skitur før og etter forelesning var fast takst. Drevet med friluftsliv hele livet, men interessen for topptur og skredvurdering kom da Maria var elev på Øytun (nå Alta) folkehøgskole og gjennom Rovernes beredskapsgruppe. Jobber i dag som lærervikar i Sogndal, men akkurat nå er studier og jobb satt på pause for å gå halvårskurset Ski og Skred med Alta folkehøgskole. Kurset innebærer reiser til Frankrike, Canada og Nord-Norge, som skal gi innblikk i ulike metoder, snødekker og værfenomener gjennom sesongen. Marias blogginnlegg om skredtemaet blir publisert på friflyt.no gjennom vinteren.
Foto: Privat
Det handler om teltliv og frosne tær, ingen internett og en hjerne som går på høygir. Om sene kvelder ute ved bålet og stillheten av ingenmannsland. Om å samle så mye informasjon om skredfare som mulig kun ved bruk av ens egne observasjoner, på fjell man må jobbe for å komme til og der sjansen for å treffe andre ikke er kjempestor. Om turer der det å sjekke yr, regObs og Varsom ikke er et alternativ og man står på egne ski.
Dette innlegget er en del av Snøskred nei tak-kampanjen. Les flere av blogginnleggene her!
Studering av snødekket. Foto: Maria Leganger.
Logg ut og tenk selv
Det er noe med det, å stå på egne ski. Kunnskap du ikke visste var lagret i hjernen kommer frem fordi du blir tvunget til å tenke selv. I dagens samfunn tyr vi i mange situasjoner til å google ting i stedet for å diskutere eller ressonere seg frem til et svar. Denne konstante tilgangen på informasjon er egentlig en velsignelse for samfunnet og for oss skifolk, men noen ganger er det nyttig og deilig å ta en pause fra det. Logge av nettet og logge på hjernen. I sammenhengen skitur betyr dette at man må bruke litt tid på godt gammeldags feltarbeid; grave snøprofiler, følge med på været og endringer i snødekket, lese papirkart, måle bratthet med kompass og kanskje utføre noen tester der man kan sammenlikne med dagen før. Man kan rett og slett se for seg at man skal lage et skredvarsel, helt uten hjelp fra de profesjonelle. Hva vil du fokusere på? Hva er skredproblemet og hva er ferdselsrådet i forhold til det? Hvordan kommer været til å påvirke skredfaren og skimulighetene jeg har de neste dagene? Å tenke selv er noe vi har fått gjøre mye gjennom halvårskurset Ski og skred med Alta folkehøgskole, spesielt på teltturer der vi har hatt privelegiet av å tilbringe hele døgnet i samme element og område der vi ønsker å kjøre på ski. Det er noe spesielt med teltlivet - tett på fjellene og vekke fra fasiten.
Les også: Pulk eller sekk?
Mot nye og urørte skifjell med pulken på slep. Foto: Øyvind Lindgård.
Vedvarende svake Nord Norge
Vi ble utfordret på å tenke selv under den mest krevende vinteren skredfaglig sett i Finnmark på flere år. Det er lenge siden skredfaren var under 3-tallet, med vedvarende svakt lag av kantkorn, fokksnøproblematikk og drønnefest over hele fjellet. Midt oppi dette skulle vi på fire dagers telttur i Vest- Finnmark og kjøre på ski. Vi fjernutløste ting jeg ikke trodde var oss, men det var jo oss for det var jo ingen andre der, og vi fikk støkken av å høre drønn for hvert nye spor som ble lagt. Hjernen gikk på høygir og vi måtte virkelig bruke alt vi hadde lært. Der og da føltes det uendelig slitsomt, fordi svaret og fasiten føltes så langt vekke. En tanke som slår meg er om det muligens er tryggere å ikke alltid ha tilgang på informasjon fra andre? Vi ble veldig konservative i rutevalg og fikk en enorm respekt for problemet. Respekt får man for en faregrad 3 uansett, men jeg tror at å bo oppi det hele og å følge utviklingen bidro til en dypere forståelse for skredproblemet og hvordan vi ville ferdes i terrenget vi var i.
Les også: Stor test av liggeunderlag
Å våkne i elementet. Foto: Maria Leganger.
Å overleve teltlivet
For å få en fin dag på ski etter en natt eller flere i telt om vinteren er det et par tips og triks som kan gjøre skidagen bedre. Det handler om tre ting: å være varm, mett og opplagt. Det kan høres primitivt ut for dem som liker seg best på høyfjellshotell med spa og restaurant, men prinsippet er det samme. Uten at de, i denne sammenheng, primære behoveneer godt dekket kommer du deg ingen vei, i alle fall ikke hvis det skal være en god opplevelse med vintercamping og skiturer. Fra en frysepinn som elsker vinteren kommer det noen tips til hvordan du skal overleve dette:
1: Tørre innerstøvler.
Fyr med primusen inne i teltet og heng støvlene opp i taket, gjerne med litt avispapir inni. Avispapiret kan tørkes og brukes om igjen, meget egnet for deg som er gramjeger. En avis er uansett kjekt å ha for hånd dersom man skulle bli værfast. Dersom de er greit tørre er det fint å ha dem i soveposen om natta slik at de er varme og deilige til du skal ut på ski.
2: Fotposer
Å slippe å gå i skiskoene hele dagen er et must. Fotposer med kartank (tova ullsko), tykke raggsokker eller duntøffel inni er supert. Det er varmt og beina får en pause fra stramme skisko, pluss at man kan tørke innerstøvlene før man legger seg. Fotposer får man ofte kjøpt brukt fra forsvaret eller fra ulike sportsbutikker.
3: Kosefyring i teltet.
Som nevnt er det superdigg å fyre litt primus inne i teltet. Dersom man har en bensinbrenner som brenner rent og som står på en plate er ikke dette noe problem. Bruk renset miljøbensin da den har mindre skadelige stoffer i seg. Ha litt luftinger åpne i teltet og sjokkluft dersom du fyrer lenge om gangen. Kosefyring er genialt for at både folk og utstyr skal tørke og bli varmt, men det er viktig å ta noen forhåndsregler. Ingen må ligge i soveposen mens man fyrer og alt som tørkes i taket bør være sikret slik at det ikke detter ting ned på primusen som kan forårsake teltbrann. Alt av løse klær og soveposer bør pakkes godt vekk fra primusen. Så er det bare å kose seg i bare t-skjorta inne i teltet mens det er tjue blå utenfor.
4: Tørre feller.
Ingenting er værre enn klabb. Våte feller og dårlig lim kan ødelegge en hel skidag. Tørk fellene i teltet eller ute hvis det er sol. Det kan være kjekt å ha vokset fellene for å unngå klabb fra start. Ta gjerne med ei sikle eller isskrape i tilfelle du er uheldig så får du lettere klabbene av.
5: Varmeflaske
...i soveposen kan gjøre underverker, og flaskene fra merker som Nalgene tåler kokende vann. Å legge seg i en forvarmet pose er deilig.
Les også: Test av allsidige toppturstøvler
Utenfor allfarvei i Sarek med nøye lesing av kart. Foto: Maria Leganger
Alle disse tingene er fint for teltlivet sin del, men mest av alt så er det tips og triks for at man på beste mulige vis ta de beste vurderingene ute i fjellet dagen etter en natt i telt. En uthvilt hjerne tenker bedre enn en sliten en, og en varm kropp fungerer bedre enn en kald. Utfordre seg selv og skikompisene dine - ta en telttur utenfor allfarvei: logg av nettet og logg på hjernen.
Les også: Slik lager du natronkaker på bål
