(NB: Denne artikkelen ble skrevet før det ble innført ferdselsforbud i Tottenveggen/Reidarskaret i Hemsedal. Red. anm.)
Mens det er opp til skikjørerne selv å vurdere skredfaren på utsatte steder som Reidarskaret i Hemsedal, Paradiset i Oppdal eller Bodegaen på Voss, settes lovens lange arm inn mot pudderhundene i nord. Politilovens gir rett til å gripe inn for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet, blant annet ved å regulere ferdselen og forby opphold i bestemte områder.
Jeg må innrømme at jeg ikke har stått for de mest bombastiske fordømmelsene av forbudet. Grunnen er at jeg har tenkt at dette forbudet kanskje kan redde liv på en noenlunde presis måte. Djevelberget er enda lettere tilgjengelig enn de andre bratte linjene jeg nevnte innledningsvis. Du ser toppen av området mens du blir trukket oppover av t-kroken. I forblåste Kroken kan det blåse mye vintransportert snø hit, og forholdene blir fort farlige.
Når vi legger til at Tromsø Alpinsenter ikke har bygget opp noen egen skredredningsberedskap, går det an å tenke at det er til beste for alle med et forbud. Spesielt med tanke at Kroken er et byanlegg med mange unge brukere og at mye av kjøringen foregår på kveldstid, med hodelykt. En av de preparerte løypene ligger slik til at et skred fra Djevelberget i verste fall kan treffe noen som kjører der. Forbudet ser ut til å ha støtte blant mange tromsøværinger, i alle bedømt ut fra kommentarfeltene på de lokale nettavisene. Folk er lei av de dramatiske redningsaksjonene som ryster hele byen.
Men samtidig har jeg lagt merke til at de som driver med løssnøkjøring i Tromsø er motstandere av forbudet. Det gjelder også de frivillige, som har vært på flere redningsaksjoner i Djevelberget. De som kjenner skredproblematikken som en klump i magen hver eneste pudderdag, har ikke noe tro på at dette tiltaket faktisk vil virke. Tvert imot frykter de at skikjørere som trosser forbudet vil unnlate å varsle om ulykker og nestenulykker, slik at det blir flere og ikke færre store redningsaksjoner. Dessuten har Troms har uendelig mange andre brattheng enn Djevelberget. Få av dem er riktignok tilgjengelige fra et skitrekk, men noen er det. Det er nok å nevne at de tre som har mistet livet etter i snøskred i forbindelse med dette skisenteret, kjørte på steder som ikke er omfattet av noe forbud.
Og hvis Djevelberget er forbudt område, hvilke fjellsider skal egentlig være tillatt? Alle heng som er brattere enn 30 grader? Da kan vel store deler av fjellheimen stenges ned med loven i hånd, som en advokat, klatrer og skikjører påpeker i denne utgaven av Fri Flyt. Og hva da med alt det andre farlige vi friluftsfolk – og andre folk – driver med? Vi havner raskt på en galei som ikke bare tar knekken på heisbasert løssnøkjøring, men på de fleste friluftsaktiviteter i bratt eller krevende terreng.
Folk må leve med at naturen er livsfarlig. Som økofilosof og tindevegleder Nils Faarlund sier, vi kan ikke ta fra naturen det sterkeste uttrykket den har, nemlig livsfaren. Djevelberget ved Kroken er et stykke natur som ikke er prinsipielt annerledes enn uendelig antall andre fjellsider i det taggete, snødekte landet vårt. Derfor bør det fremdeles være opp til skikjørerne selv å avgjøre om snøforholdene er stabile og om de selv har ferdighetene og kunnskapene til å komme trygt ned. Å forebygge skredulykker gjennom forbud var en dårlig idé som aldri burde vært gjennomført i praksis.
Det er ennå ikke bestemt om forbudsskiltene blir satt opp denne sesongen. Forhåpentligvis blir forbudet mot skikjøring i Djevelberget en kortvarig parantes i historien om hvordan vi forbygger ulykker i norsk natur.
Kommentaren stod på trykk i Fri Flyt 93, høsten 2012. Bestill abonnement på ffshop.no for å få med deg alle artiklene om skred og sikkerhet.
