Jeg er på tur med Henrik Mohr Nordviste og Norges soleklart mest sketchy sjåfør, Andreas Amble, til Sverige for å kjøpe dritbillig cava og kanskje sjekke ut et par terrengparker for nettopp dette bladet. (Det siste der er jeg ikke helt sikker på, men vi benytter oss i hvert fall av en sjuseters logobil og det hele føles ganske offisielt).
I bilen på vei ut av byen hersker det en lettbeint velvære og Amble får kjøre som en full sjømann uten at noen sutrer. På McDonalds Alnabru faller imidlertid barometeret når vi får vite at idiotene er tomme for nuggets. Vi bestemmer oss likevel for å fortsette mot Sverige og vi tenker at dette skjedde sikkert aldri vikingene og at på McDonalds Alnabru så driter de i vikinger.
I Kläppen er det hundre blåstive kuldegrader og marmorføre og Henrik sier at han ikke synes ABBA er spesielt imponerende og Amble holder spiriten oppe ved å høre på noe vilt femi kunstnermusikk og rope ut jævlig lange og lett kritiske meldinger til turister som bare ønsker å kjenne et øyeblikks blodfeber på vei over kulen. Jeg bruker usedvanlig lang tid på å fucke opp bindingen, men greier det til slutt. Railsa er sveiset på dalende meskalinrus, heiskrokene klør, og parken er full av kyniske jibbesvensker med stråhatt og lassohansker og skills.
I Åre har samtlige hopp, rails, jibs og heismaster blåst bort og vi får selskap av en vanvittig negativ Max Bratt Børsting som foreslår at vi avslutter sesongen og sjekker ut noen nye potetgulltyper han har hørt om. Vi spiser Estrella med eddik- og reddiksmak i to dager og spiller minigolf på Holiday Club. Jeg bruker usedvanlig lang tid på å fucke opp putteren, men greier det til slutt. Internettet på hotellet streiker idet vi går inn døra, og jeg toaster 1200 kroner på å roame på rødtuben. Den dagen vi stikker, blåser heisene og hoppene tilbake på plass og sola skinner som en fuckings avviker og vi sitter i bilen på vei til Oslo. Etter åtte timer i cockpiten blir jeg stoppet av et par konstabler som spør om jeg ikke vil donere 9000 kroner til politiets årlige skumparty, noe jeg selvsagt skriver under på.
Men jeg vokser på disse turene. Og jeg lærer. Jeg har eksempelvis lært å holde hodet i ro når jeg putter. Og så har jeg lært at du bare kan glemme å få igjen depositumet når golfkøllene leveres tilbake uten grep og den slagflategreia helt nederst. Og så har jeg lært at det er ingen skam å snu. Heller ikke på Alnabru.
