– Det er enkelt og greit bare utrolig fett å sykle fort, og legge bakhjulet bredt i svinger.
I følge Henrik er det kule med stisykling at selv om det er en individuell idrett, så er det best å bedrive sammen med venner for å få en fullverdig opplevelse.
– Alle har et noenlunde likt utgangspunkt, men man tolker terreng og muligheter så utrolig forskjellig. På grunn av det, kommer det frem så mye personlighet i måten du velger å utrykke deg på en sykkel.
Konseptet ”enduro” har fått en svær oppsving i Norge de siste årene. Dette er tilnærmet topptur på ski, men du trenger ikke en topp, bare en sykkel og noen stier.
– Når man sykler ute i skogen på den måten, får man kjempegod trening når man sykler opp, og betalt for strevet ved å utfordre seg på vei nedover ved å flytte sine egne mentale og fysiske grenser.
I følge Henrik er det likevel viktig å få mange timer i nedoverbakke for å bli en god stisyklist.
I Molde hvor han er vokst opp er tilbudet for heisbasert sykling helt fraværende. Det byr på både utfordringer og muligheter.
– Når man har mulighet for heisbasert eller shuttlebasert sykling sammen med ildsjeler som bygger og jobber hardt for å lage bra sykling, er det nok i større grad motiverende siden man har et større miljø rundt seg.
Ved shuttlebasert sykling, blir man fraktet med bil til toppen av stien, for så å sykle ned.
De fleste steder i Norge foregår stisyklingen på turstier og dyretråkk, med litt rydding og drenering som eneste tilrettelegging. I Hafjell hvor man har heisbasert bikepark er løypene bygget og shapet så bra at man får helt riktig fart inn i svinger og over hopp. Da trenger man nesten ikke å røre bremsen, og det tillater igjen at man kan kjøre fortere og pushe seg mer.
På den andre siden, så er det også fordeler med å vokse opp uten heis eller et miljø som tillater shuttling.
– Man lærer seg å sette pris på de minuttene man får sette pris på de minuttene man får nedover, samtidig som man kommer i veldig god form av å tråkke opp.
Henrik reiser gjerne på tur i bil over flere dager for å komme til de beste stiene. Planlegging og pakking er viktig for å sørge for en vellykket tur. Henrik er kjent for å kjøre ”you never know” taktikken, som betyr at han gjerne pakker med seg mer enn det han egentlig trenger.
– Det er skikkelig kjipt å få ødelagt en tur fordi du skulle være smart å spare plass, og valgte å droppe verktøykassen.
Utenom verktøykassen er det viktig å få med seg reservedeler, beskyttelse etter behov, husteltet fra 1978, god sovepose og alltid primus!
– Utrolig deilig å stoppe langs veikanten over en fin fjellovergang og koke seg en kopp kaffe mens man nyter utsikten.
Henrik i Molde under innspilling av Stipatruljen. Foto: Magnus Roaldset Furset
– Med såpass mye reising som du gjør, må du være ganske avhengig av bil. Hva er viktig for deg med en bil når du skal legge ut på tur med sykkelen?
- Når jeg reiser på tur med sykkelen, må jeg stort sett alltid inn på en eller annen grusvei for å komme til starten på stien. Da er det utrolig deilig med en bil som har godt veigrep og høy bakkeklaring.
Med Renault Kadjar sin 4x4 utgave kan man kjøre på 2-hjulstrekk på stort sett hele turen å spare drivstoff, for så å sette på 4x4 funksjonen når man kommer til en grusvei hvor man trenger ekstra veigrep.
– 4x4 er spesielt fint når man eksempelvis er på sykkelfestivalen Huckfest og skal parkere på et vått jorde. På kanten til risikabelt å kjøre uten.
Kadjar kommer også utstyrt med 2x 12 volts uttak. Svært praktisk for lading av diverse kamera og datautstyr.
Henrik setter også pris på takrails slik at man slipper å ha sykkelen inni eller bak bilen. -– Den blir fort støvete og skitten når den henger bakpå, og sykkelen min er alt for fet for å bli behandlet sånn.
Henrik prøver å kjøre smart når han er ute på tur.
– Et lite knep jeg har lært meg etter noen år på veien er å følge fartsgrensen. Utrolig kjipt å bruke de pengene du hadde spart opp til utstyr på en fartsbot, eller enda verre å sitte uten lappen fordi du skulle spare 10 minutter over en fjellovergang. Da hjelper det ikke en gang med god kaffe.
Stiene utenfor molde byr på eksemplarisk utsikt! Foto: Magnus Roaldset Furset
Man kan finne god sykling mange steder i Norge, men her kommer Henrik sin topp 5 liste over de beste områdene, og hvorfor Henrik mener de skiller seg ut:
Man liker seg alltid best der man kommer fra, så er nødt til å si Molde. Mye røtter, mye stein og mye regn, så du blir fort flink på teknisk knot. Av personlige favoritter, så er Eikremsnakken og lekeland nedenfor Olav Oksviksvei er knallbra! Sjurvarden ute i havgapet er nydelig på dager med godt vær. Bare se første episoden av Stipatruljen, så forstår du hva jeg mener.
Oppdal, samme som Molde bare raskere og grovere. Dog litt mindre regn og opptil flere stier med såkalt ”flyt”. Stiene rundt Rauhovden og området rundt ekspressen i Hovden er fegt bra.
Hallingdal. Både Nesbyen og Ål har sinnsykt mye bra muligheter for både ”shuttling” og tråkking. Hele shuttlesiden i Nesbyen og området rundt Torpo tror jeg er noe av det kulere i Norge.
Bergen, teknisk, bratt og vått, masse gode muligheter for å slædde. Eneste problemet er at de som sykler der som oftest er i litt for god tråkkeform. Skal du dra en plass, oppsøker du østsiden av sentrum og fortrinnsvis Ulrikken. Evt spør noen av hashtag enduro-gutta.
Voss, fordi det er ganske ekte stisykling. Grovt, raskt og mye kule linjer som man virkelig kan få utfordret seg selv på. ”Buckle up and deathgrip”. Ta stolheisen opp fra Bavallen(bare i helgen), trill ned og forbi Røde Kors hytten. Følg så stien vestover. Deretter er det gunshow hele veien!
Bestill prøvekjøring av Renault Kadjar her!
Foto: Magnus Roaldset Furset
