Vi står begge og svetter, Fredrik og jeg. Vi er ikke kommet halvveis, og turen avbrytes av hyppige vannpauser. Solen står høyt over oss og steker. Vi er begge glade for at solkremen ble husket, for det begynner allerede å lukte svidd. Denne dagen skal sannelig nytes til det fulle.
I sentrum av begivenheten
Og hvilken dag. Bak oss skimtes den magiske Hjørundfjorden som nærmest blir passet på av fjellheimens ruvende tinder. Det er noe spesielt med dager som disse, og da er det jammen godt å være ute til fjells.
Etter å ha forsert et mindre slette parti, stiger vi inn i et av Sunnmøres mange amfier. Hvite topper stiger opp på alle kanter. Det er som å være på en scene og det er vi som er sentrum av begivenheten. Vi fortsetter oppover mot toppen, men det er ikke målet vårt i dag.
Topp å være på tur
Vinterens skumle farer er ennå ikke over, og vi ser ferske skred rundt oss. Alt fra små solskred til de store og fryktinngytende, men på sin måte vakre flakskredene. Det gjelder å trå varsomt. I dag er vi ikke på topptur, men har det likevel topp.
Vi bestemmer oss å snu før vi kommer inn i for utsatt terreng. Snøen skifter, og er tidvis misvisende. Noen ganger virker den homogen og fin, men andre plasser er utilregnelig og skummel. På slutten av vår ferd er det nedfokket nysnø som er bekymringen, da får vi heller nyte de velfortjente høydemetrene vi allerede har vunnet.
Det er med litt avsmak at jeg tenker på at vinteren er over, det er det nok bestandig for en ihuga skikjører, men sure miner er raskt ute av sinn. Turen nedover, i fantastisk vårsnø sletter alle spor.
Nå er det bare å nyte resten av skisesongen, og vinterens snørekorder gir lovord om mange gode dager til.
Se flere bilder under filmen!
