Ski og seil med Christian Radich
5-dagers tur arrangert av Fri Flyt Tur
Arrangert for første gang i vår
Seilskuta Christian Radich er en tremastet fullrigger med seilmasthøyde 37.7 meter, og totalt 27 seil. Skuta har plass til maksimalt 88 medseilere, og et mannskap på 18. Skuta veier såvidt over 1000 tonn.
Vi har mønstret om bord på Christian Radich, Oslos stolte skoleskip. Skipet, et vakkert hvitt seilskip fra 1937, skal være vårt hjem for de neste dagene. Først skal vi seile, så skal vi stå på ski - en real ski og seil-tur.
Seil-livet
Magen kniper seg, kvalmen griper tak. De fleste av oss er berørte, både gjester og mannskap. De første dagene er alltid hardest, helt til magen venner seg til å være i en konstant sentrifuge. Skipet må likevel seiles, så opp må vi. Høyt opp. Seilene er tross alt der oppe i mastene.
Det er lett å forstå hvorfor man alltid skal klatre opp masta med vinden i ryggen, for hvis ikke blir det fort veldig bratt når skipet krenger som verst. Det kiler i magen. Ned med seil, opp med seil. Her blir alt gjort med manuell kraft. Alle må kjenne sin plass. Ikke lett, når ordrene kommer flygende på dansk-engelsk, med sjøulk sjargonger man aldri før har hørt.
Sunnmørsk magi
Etter en dags seilas ankrer vi endelig opp mellom fjord og fjell. Kroppene er slitne, magen er urolig. De mektige toppene rundt oss, gir oss på sett å vis styrke der de omfavner oss og fjorden, som en mors kjærlighet. Vi er alle spente der vi setter av sted mot turens første topp. Over fjorden og mot fjellet.
Været er som det gjerne kan være på Sunnmøre; grått og tåkete, men likevel trolskt. Nedbøren ligger som et lite slør i luften. Over oss, ut fra tåken, smyger den mektige Slogen seg fram. Vipps er han borte, vipps er han tilbake igjen, som en aldri så liten vårflørt.
Vi har derimot andre planer og legger kursen mot Maudekollen. Været har vært tett, men åpner seg i det vi kommer opp mot toppen. Utsikten ned mot Hjørundfjorden, og ikke minst vår egen seilbåt, vårt hjem, er enestående.
Nedkjøring med fellene på
Tåken kommer tilbake, det er på tide å sette snuten nedover mot fjorden. Det er mildt, men naturen gir oss likevel utrolig god snø de første 300 høydemetrene. Raske deilige svinger i den litt fuktige nysnøen. Deretter blir det som en medpassasjer så treffende sa, som å kjøre med fellene på.
Vel nede venter god mat og godt selskap, festligheter blir det, men dansen får utebli, ennå venter det oss to dager til med Sunnmørsk magi - kanskje er vi heldige og får oppleve Solmøre på sitt beste. Hvem vet.
SKI: Tindevegleder Kalle Pulli setter fine svinger ned mot seilskuta. Foto: Timme Ellingjord/ Hvitblikk